Det er to «til» i tillit

Tillit fremstår ofte litt mystisk, omtrent som en nådegave. Men selv om det føles velsigna godt de gangene vi kjenner den, og tilsvarende vondt når den mangler, tenker jeg at det er lurt å se på tillit som et møte.

Tillit er en relasjon der det er plass til to. Den oppstår når begge opplever seg tatt imot, sett, og aller viktigst: når begge vil reparere de gangene det oppstår trøbbel.

For det er her, ved de mange kollisjonene som oppstår i enhver relasjon, at tilliten settes på prøve. Paradoksalt nok er det også her tilliten har best vekstvilkår. Å øve på å koble oss på hverandre etter at det har oppstått noe vanskelig, er tillitsøvelse nummer én.

Å gjøre tillit

For å minne meg selv på hvor viktig slike reparasjoner er, ser jeg for meg hvordan ordet består av to «til» som går hverandre i møte: TIL - LIT. Sagt på den måten blir tillit et arbeid, altså noe vi gjør.

Vi gjør tillit når øver oss på å tørre å slippe et annet menneske innpå oss.

Vi gjør tillit når vi tør å gi uttrykk for behov, uenighet eller sårbarhet. Og vi gjør tillit når vi våger å lene oss inn mot et annet menneske uten å miste oss selv av syne.

Har du erfart tillit?

Hvis vi ser på tillit som noe som blir gitt oss, blir vi maktesløse. Ved å se på tillit som et felles prosjekt, blir det lettere å være aktiv. Men det viktigste er kanskje at det gjør det mulig å forstå hvorfor noen mennesker ser ut til å ha flust av tillit til seg selv og verden, mens andre strever med å stole på at de har det som skal til og at verden vil dem vel.

Når vi opplever oss gode nok som vi er, med brister, feil og mangler, har vi god selvfølelse. Siden det er snakk om å ha tillit til seg selv, burde vi vel strengt tatt kalt det selvtillit, men ordet er dessverre opptatt. Mens selvtillit er å ha tro på at man mestrer noe, er selvfølelsen mer grunnleggende. Det er å oppleve seg verdifull fordi man er,ikke fordi man kan. Når selvfølelsen er solid, kjennes verden som et godt sted å være, også når det stormer.

Tilliten er som en favn, en visshet om at man blir tatt imot. I tilliten er det trygt, vennlig og raust. Vi er trygge på at vi kan være oss selv, og ikke overdrevent opptatt av å konkurrere, prestere eller markere oss.

Når tilliten mangler, blir alt litt trangere. Vi ser oss selv utenfra, ofte med et kritisk blikk. Vi blir opptatt av å holde mål, bli likt eller passe inn. Vi sammenligner oss, og blir redde for å være for mye eller lite.

Det var ikke trygt

Den som har opplevd mye utrygghet, må ofte arbeide langt hardere enn andre for å tørre å ta plass eller slippe andre mennesker innpå seg. De mange vonde erfaringene av avvisning gjør at kroppen sier nei lenge før forstanden: Dette er ikke trygt!

Det som ser ut som mistro, er i realiteten en beskyttelse for å unngå mer smerte. Kuren er ikke unngåelse, men ny erfaring som viser at reparasjon er mulig. Der mennesker møtes, vil det alltid være misforståelser, feiltolkninger og ubehagelig forvirring. Følelser vil kollidere, og uenigheter vil oppstå. Dette er ikke til å unngå, det vil si: det er ikke lurt å unngå det.

Vi er ulike, og må lære oss å leve med den ulikheten. Vi må øve oss på å akseptere alt det vi ikke forstår hos et annet menneske, og vi må jobbe for å forstå oss selv. Ingen av delene er lett. Så hvordan tørre å ta sats?

Gi poeng for oppmøte

Hvis du ønsker å jobbe med å få mer tillit til verden, kan du begynne med å gi deg selv poeng hver gang du tåler friksjon mellom deg og andre mennesker.

Når du blir irritert, lei deg eller føler deg misforstått, gjør det vondt. Hvis du ikke unngår ubehaget, men puster deg rolig gjennom det, trygger du deg selv. Det er fremdeles smertefullt, men du vil erfare at det går over. Øv deg på å ikke la deg redusere av det vonde som skjer. På den måten møter du deg selv når du ikke føler deg møtt.

Du erfarer at ikke alle skjær i sjøen fører til havari, og du styrkes i troen på at det er mulig å være deg selv sammen med andre mennesker også når du føler eller tenker noe annet enn dem. Du gjør tillit, og det gir tillit.

TIL – LIT. Et lite ord som blir stort når det deles.