Stoler du på meg?

«Stoler du på meg?» spør Aladdin i filmen med samme tittel. Forkledd som en prins, idet han rekker hånden ut mot prinsesse Jasmin.

En fattig gategutt som lengter etter frihet, tilhørighet og et annet liv – og som snur verden på hodet for å vinne hjertet til den han elsker. Men kan hun stole på ham? Er det trygt å fly av gårde på et teppe med en som utgir seg for å være noe han egentlig ikke er? Hun nøler, men tar hånden hans.

Kjenner du deg igjen? Følelsen av å være usikker – usikker på menneskene rundt deg. På skolen, på arbeidsplassen, i vennegjengen, eller kanskje til og med innad i egen familie.

Når behovet for trygghet blir til mistillit

Vi har alle et ønske om å bli likt, sett og anerkjent. Vi har behov for å kjenne på trygghet og sikkerhet. På grunn av dette behovet kommer det hos de fleste av oss en snikende følelse opp med jevne mellomrom: Hva om jeg ikke er god nok? Snakker de om meg når jeg ikke er til stede? Tenk om partneren min velger en annen i stedet for meg? Eller kontrolltanker som gjør at jeg setter spørsmålstegn ved andre.

Mennesket er et sosialt vesen med et grunnleggende behov for å høre til. Et behov for trygghet. For å være en del av noe. Men i dette behovet ligger også en iboende årvåkenhet: en strategisk mistillit som spør: «Er jeg trygg nå, eller kan det være at du ikke vil meg vel?»

Når mistillit og usikkerhet får vokse, skaper det grobunn for usunne mekanismer – allianser, baksnakking og sladder. Det kan gi en kortvarig følelse av kontroll og oversikt, men det lurer oss.

Fellesskap bygget på sladder på bakrommet og kontroll gjennom allianser er sjelden steder der mennesker kan puste ut og kjenne ro. Det fører til stress, og vi blir usikre både på oss selv og menneskene rundt oss. Ikke sjelden ender situasjoner som dette med sykemeldinger på arbeidsplassen, fravær fra skolen, isolering og ensomhet. Vi blir mindre produktive, mer mistenksomme og mindre frie i møte med hverandre.

Hver handling er en stein i muren

Hvordan skaper vi arenaer, møteplasser og fellesskap der verdien tillit gjøres om til faktiske handlinger? Fellesskap fritatt fra negative kontrollmekanismer, der mennesker lener seg til hverandre i stedet for mot hverandre.

Trygge og stabile relasjoner og fellesskap kan på mange måter ligne en murvegg. Hver stein er et møte mellom mennesker. Gode møter gir sterke relasjoner – relasjoner der tillit er fundamentet. Gode steiner som er stabilt festet til hverandre, gir en trygg murvegg – en beredskapsmur.

Fra første stund i livet bygges denne muren:

• Øyekontakt – ser du meg?
• Lytting – hører du meg?
• Nærhet – holder du meg?

Sakte, men sikkert erfarer vi: Du er til å stole på!

Dersom hver stein er ett møte, får «hver handling teller» stor betydning. Hva vi sier til hverandre har betydning. Blikk har betydning. Kroppsspråk har en enorm betydning, og ikke minst har det betydning hva vi sier om hverandre til andre mennesker. Jo flere møter vi opplever som positive, jo sterkere mur – og jo mer forsterket tillit.

Denne muren handler ikke bare om tillit til andre. Den handler også om tillit til oss selv. Tillit til seg selv bygges i møte med andre mennesker. Når møtene er gode, når vi blir sett, lyttet til og møtt med respekt, legges det steiner som gjør det lettere å stå støtt i seg selv.

Dårlige møter legger derimot skjøre steiner i muren. De kan skape en dårligere grunnmur, og dermed også en svakere tillit til oss selv. Over tid påvirker det hvordan vi møter andre: med åpenhet og forventning om godt, eller med uro, avstand og beredskap for å beskytte oss. Slik kan tillit skape en god spiral – men mistillit kan også skape en dårlig spiral.

Alle møter bærer et spørsmål

Gjennom levd liv er møtene mange, og tallene gir oss en pekepinn på hvor mange slike møter som skjer hver dag i Norge: Ca. 800 000 barn og unge møter hver dag opp på skolen. Over 250 000 barn går i barnehage. 9 av 10 barn er innom organisert idrett i løpet av oppveksten, og 2,9 millioner mennesker er i jobb hvor det å møte kollegaer og ledere er en del av hverdagen. Alle disse relasjonene hviler på det samme spørsmålet: Vil du meg vel?

For mange som faller utenfor, handler det ikke bare om mangel på mennesker rundt seg, men om mangel på relasjoner som bærer. Relasjoner som varer. Relasjoner bygget på grunnleggende tillit.

Aladdin spør: «Stoler du på meg?» Ikke på fasaden, ikke på rollen – men på meg. Personen. Relasjonen. Tør du ta hånden min og ha tillit til at båndet mellom oss holder?

Tillit bygges i det små

Tillit skjer ikke av seg selv, og den bygges ikke bare i store øyeblikk. Tillit skapes i de små valgene og handlingene vi gjør hver dag. I blikk som møter blikk, i ord som blir holdt, i mennesker som velger å være til å stole på – igjen og igjen. Og hver av oss kan være den som gjør at noen tør å ta hånden som rekkes frem.

For tillit er også en aktiv handling der vi våger å ta imot, lene oss mot og støtte oss på dem som er rundt oss. Som sårbare og hele mennesker.

Tillit er beredskap. #HverHandlingTeller