Kort Fortalt om vennskap og kommunikasjon

Om opplegget

Blå Kors, Mental Helse og Verdensdagen for psykisk helse har samarbeidet om å utvikle et undervisningsopplegg til årets tema for Verdensdagen, basert på fire filmer fra animasjonsserien Kort Fortalt og snakkekort fra Blå Kors.

Formålet med undervisningsopplegget er å gi elevene kunnskap om vennskap og kommunikasjon, trening i å lytte til andre, og gjøre dem mer oppmerksomme på hvordan de selv kommuniserer egne følelser og tanker.

Øktene er interaktive og varierte og skal bidra til å fremme læring, mestringsfølelse, dialog og et godt klassemiljø. Målet er at elevene skal sitte igjen med konkrete verktøy og råd som de kan bruke i hverdagen.

Opplegget er delt inn i økter på 45 min hver, og det er også lagt inn et forslag til bonusøvelser som kan legges til hvis det er tid.

Aktivitetene er utviklet for og testet på ungdomskoletrinnet, men kan også enkelt tilpasses mellomtrinnet i barneskolen.

Vi vil legge ut powerpoint-presentasjoner for de ulike øktene i løpet av de neste ukene, men undervisningsopplegget kan fint brukes uten disse.

Økt 1: Kroppsspråk og kommunikasjon (45 min)

Denne økta skal trene elevene i å tolke kroppsspråk, uttrykke følelser og lese signaler.

Forarbeid

• Se denne korte animasjonsfilmen om kroppsspråk (2 min)
• Sørg for at du har en storskjerm med tilgang til internett og lyd for å vise film
• Les gjennom alle øvelsene på forhånd og legg en plan for hvordan du skal legge opp øktene
• Skriv ut og klipp opp vedlegget som heter "Mimelek" (se under) . Legg i skåler/bunker for grupper på 5 elever. Tilpass antall til din klasse.
• Sørg for at alle elevene har noe å skrive på og med (ikke pad/pc)

1. Introduksjon (5 min)

• Begynn med å introdusere temaet for denne økten som er kroppsspråk og hvordan det både uttrykkes og tolkes på ulike måter.
• Fortell kort hva elevene skal gjøre i denne timen: se en kort videosnutt, gruppearbeid om tema i filmen og felles refleksjon.
• Spør elevene: "Hva er det første du tenker på når jeg sier kroppsspråk?" og la elevene dele tanker spontant i plenum uten å rekke opp hånda (1-3 minutter)

2. Film: Kroppsspråk (5 min)

• Vis den korte filmen på storskjerm og forbered elevene på at de vil få en oppgave om innholdet i etterkant
• Etter filmen, be elevene svare på spørsmålet: Hva kan kroppsspråk fortelle oss? Du velger selv om det skal skrives ned eller deles i plenum.
• Elevene trenger ikke skrive fulle setninger, men bør ha nok tid til å reflektere.

3. Mimeleken (6-8 min)

I denne øvelsen blir elevene kjent med ulike følelser og hvordan de kan kommuniseres og tolkes gjennom kroppsspråk. Dersom du tenker at klassen trenger litt oppvarming til mimeleken, så anbefaler vi med en liten oppvarmingsøvelse som beskrevet i boksen under.

• Del klassen inn i grupper på 5 elever hver
• Hver gruppe får utdelt et sett med ferdig oppklipte lapper med ulike ord på
• Fortell elevene at én i gruppen skal trekke en lapp og mime ordet som står der (uten å lage lyd).
• De resterende i gruppen skal gjette hvilket ord som mimes.
• Alle oppfordres til å mime.
• Hvis gruppen har behov for det, kan to og to mime ordet sammen.
• Bytt på rollene når riktig ord gjettes.

Refleksjon og oppsummering (3-5 min)
Etter oppgaven skal elevene reflektere sammen i gruppene. Bruk gjerne 5 minutter til slutt for å oppsummere og få noen stikkord fra de ulike gruppene.

Vis refleksjonsspørsmålene på storskjerm:

• Hvilke følelser var lette å mime?
• Hvilke følelser var lette å forstå?
• Hvilke følelser var vanskelige å mime?
• Hvilke følelser var vanskelige å forstå?
• Hvordan kan man bruke kroppsspråk til å tydeligere vise at man er glad/sint/trist osv?

5. Les med følelser (6-8 min)

Formålet med denne oppgaven er å gjøre elevene kjent med de ulike følelsene og gi en forståelse av hvordan samme budskap kan oppleves helt ulikt når vi leser den med ulike følelser.

Oppgaven tar utgangspunkt i denne enkle teksten:

Bruk de samme lappene som ble brukt i mimeleken, med ulike følelser.

• Velg om du vil gjennomføre aktiviteten i plenum eller i grupper på 5
• Les gjennom med denne teksten med nøytral stemme: "Hørte du hva gymlæreren sa? Vi skal løpe den store runden i morgen. I lunsjen skal vi få pizza med ananas."
• Gi en elev en lapp med samme tekst, og be dem trekke en lapp med en følelse på, og be dem lese teksten med innlevelse i følelsen (kroppsspråk, tonefall, tempo, mimikk)
• Etter at eleven er ferdig å lese skal resten av gruppa/klassen gjette følelsen
• Gjenta oppgaven med samme tekst, men ny elev og ny følelse

Refleksjon i plenum (3-5 min):

• Hva gjorde at du gjettet følelsen glad, trist osv?
• Hvordan ble teksten endret av følelsen?
• Hvilke følelser var lettest å forstå? Hvorfor?

Økt 2: Aktiv lytting - hvordan bli bedre til å lytte? (45 min)

Denne økta skal trene elevene i å lytte aktivt til hverandre, og bli kjent med ulike måter å uttrykke følelser på.

Forarbeid

• Se denne korte animasjonsfilmen om aktiv lytting (2 min)
• Sørg for at du har en storskjerm med tilgang til internett og lyd for å vise film
• Les gjennom alle øvelsene på forhånd og legg en plan for hvordan du skal legge opp øktene
• Se gjennom 12 spørsmål for å bryte isen og velg om du vil bruke snakkekortene digitalt (storskjerm eller individuell pad/pc) eller skrive ut og klippe opp. Hver gruppe på 3-4 elever skal ha ett sett med kort.
• Last ned og skriv ut "Klassens beste lyttetips", helst i A3
• Sørg for at alle elevene har noe å skrive på og med (ikke pad/pc)

1. Introduksjon (5 min)

Fortell om formålet med økten dersom du ønsker: lære om hvordan lytting påvirker vennskap og relasjoner, som igjen er viktig for din psykiske helse.

• Begynn med å introdusere temaet for denne økten som er hvordan man kan bli bedre til å lytte.
• Fortell kort hva elevene skal gjøre i denne timen: se en kort videosnutt, gruppearbeid om tema i filmen og felles refleksjon.
• Les denne korte introduksjonsteksten høyt for elevene, for å gjøre elevene forberedt på temaet: «For å være en god venn er det viktig å lytte. En god lytter er støttende og gir bekreftelser, og roser den andre for å dele sine følelser og problemer med deg. Å lytte aktivt er ikke det samme som å holde kjeft. Du trenger heller ikke spørre og grave hvis det ikke er naturlig, men lytt til både ord og kroppsspråk. Kroppsspråk og tonefall kan fortelle noe mer enn det de sier. Kanskje du kan gjøre en forskjell ved å være en god lytter.»
• Be elevene diskutere følgende spørsmål med en medelev i cirka 1 min: Hva gjør du for å lytte godt til vennene dine?
• Vurdér om du vil legge inn øvelsen under som en liten kick-start på økta. Denne kan også passe på slutten av økta som en morsom oppsummering.

2. Film: Aktiv lytting (5 min)

• Vis den korte filmen på storskjerm og forbered elevene på at de vil få en oppgave om innholdet i etterkant
• Etter filmen, så kan du be elevene skrive ned stikkord på følgende spørsmål: Hvilken informasjon fra filmen gjorde mest inntrykk på deg? Hvorfor? Hva betyr det å lytte aktivt? Har du gjort noe av dette selv? Oppgaven er kun til egenrefleksjon, og svaret trenger i utgangspunktet ikke å deles med andre.
• Hvis du føler at det er behov for å spesifisere hva en god og dårlig lytter er, kan klassen i plenum komme med eksempler som kan skrives på tavla.

2. Gruppeøvelse: 12 spørsmål for å bryte isen (8-10 min)

• Del klassen inn i grupper på 3-4 personer
• Vis 12 spørsmål for å bryte isen på storskjerm
• Fortell elevene at alle i gruppen skal bytte mellom å være en god lytter, en dårlig lytter og den som leser og svarer på snakkekortet.
• Alle skal være innom alle tre roller.
• Forklar at de skal bruke 1-2 minutter per kort.
• Gå gjennom så mange spørsmål som dere ønsker og har tid til
• Forenklet variant: Du kan også be elevene snakke om disse spørsmålene uten å tildele roller, men kun som en øvelse i å være en god lytter og vise med kroppsspråket at de er interessert.

Refleksjon i plenum
Etter oppgaven skal elevene reflektere sammen i gruppene. Bruk gjerne 5 minutter til slutt for å oppsummere og få noen stikkord fra de ulike gruppene. Vis refleksjonsspørsmålene på storskjerm eller del ut ark med spørsmålene.

• Hvordan føltes det å være i de ulike rollene?
• Hva gjorde noen til en god lytter? Kom med eksempler
• Hva gjorde noen til en dårlig lytter? Kom med eksempler
• Når det er en dårlig lytter i samtalen. Hvordan kan du støtte den som blir dårlig lytte til?
• Hva annet la dere merke til?

4. Fellesaktivitet: Klassens beste lyttetips (5-10 min)

Bruk innspillene fra diskusjonen til å fylle inn klassens beste tips til aktiv lytting.

Hvis tid - avslutt økta ved at elevene i par diskuterer "Hvilke steder og miljøer passer til gode samtaler?" i 1-2 minutter. Målet med denne øvelsen er at elevene skal ta med seg samtalen ut av klasserommet og inn i pausen.

5. Elever og lærere (4 min per elev)

Formålet med denne øvelsen er at elevene skal kjenne på hvordan det er å stå foran en klasse eller et publikum som ikke lytter til det du sier.

Øvelsen fungerer som følger:

• En elev er lærer og underviser om et valgfritt tema (skolefag, idrett, nyhet, interesse)
• Resten av klassen og læreren oppføre seg som dårlige lyttere i klasserommet.
• Avslutt etter 2-3 minutter og spør eleven hvordan det føltes å snakke foran en klasse som var dårlige lyttere.
• Spør klassen hvordan det føltes å være dårlige lyttere.

Det kan holde å kun demonstrere med én elev. Hvis det er mer tid kan flere elever prøve seg i rollen som lærer.

7. Bonusøvelse: Lytt og fortell (5-8 min)

• Elevene sitter i par med en elev de ikke har samarbeidet med i dag.
• Én elev forteller om sin fritidsinteresse i 1 minutt.
• Den andre eleven skal kun lytte, ikke kommentere eller si noe mens den andre snakker.
• Bytt på rollene.
• Når begge har snakket skal de gjenfortelle til hverandre hva den andre sa. Dette kan gjøres i plenum om dere har god tid.
• Ved mindre tid kan to og to par sette seg sammen, hvor dere forteller hva deres partner snakket om. Gruppen skal kun lytte til den som forteller.

Økt 3: Vennskap og hemmeligheter (45 min)

Målet med denne økta er å få elevene til å reflektere over hvordan hemmeligheter og vennskap hører sammen, og få kjennskap til og kunnskap om venneplikten. Aktivitetene inkluderer både filmvisning, egenrefleksjon, gruppeoppgaver og en fellesaktivitet for alle til slutt.

Denne økta tar opp blant annet:

• Hvordan støtte en venn når de har det vanskelig
• Forskjellen på gode og vonde hemmeligheter
• Hva du kan gjøre hvis du blir betrodd med noe som gjør deg bekymret, men som du blir bedt om å ikke fortelle videre
• Venneplikt – hva det er og hvordan bruke den
• Råd for å være en god venn

1. Tankekart om hemmeligheter (3-5 min)

Alle har hemmeligheter. Noen ganger har vi små hemmeligheter som er fint å ha for oss selv, andre ganger er det vonde hemmeligheter om oss selv eller andre.

• Begynn økta med å lage et felles tankekart om hemmeligheter, for å sette stemningen og peile elevene inn på temaet.
• Tankekart: Hva er det første du tenker på når du hører ordet hemmelighet? (for eksempel – gøy, hemmelig, bursdag, vanskelig, dilemma, rus, juks, etc)

2. Film: Venneplikt (5 min)

• Vis den korte filmen på storskjerm og forbered elevene på at de vil få en oppgave om innholdet i etterkant
• Etter filmen, så kan du be elevene svare skriftlig på spørsmålet: "Hva av det som ble fortalt i filmen gjorde mest inntrykk på deg og hvorfor?" Oppgaven er kun til egenrefleksjon, og svaret trenger i utgangspunktet ikke å deles med andre

3. Gruppeøvelse: Dilemmaer om hemmeligheter (10 min)

Dette er en enkel oppgave hvor elevene kan diskutere ulike dilemma som kan føles gjenkjennelige, men vanskelig å navigere i.

• Del klassen inn i grupper på 3-4 personer
• Vis ett og ett snakkekort om hemmeligheter på storskjerm og be elevene diskutere i grupper - velg gjerne ut 3-5 dilemma som føles mest relevante. Alternativt kan du skrive ut dilemmaene på papir og dele ut til hver gruppe.
• Sett av noen minutter til å reflektere i plenum. Du trenger ikke be alle gruppene om å svare på alt, men be noen om å dele.

Tips for en mer ærlig og åpen samtale
La elevene være i grupper de føler seg trygge på. Si at det ikke finnes ett riktig fasit svar. Hvis noen kommer med veldig enkle svar, utfordre gjerne litt tilbake: Er det så enkelt? Er det noen som tenker annerledes?

4. Rollespill: Lys-kamera-action! (10-15 min)

Et rollespill om hemmeligheter. I denne øvelsen får elevene enda dypere refleksjon rundt hvordan de kan håndtere vanlige dilemma knyttet til hemmeligheter. Målet er at elevene får reflektere og tenke gjennom ulike følelser, valg og konsekvensene av valgene man tar.

Slik går du fram:

• Velg et av dilemmaene fra snakkekort om hemmeligheter eller vennskap (lenke kommer), og bruk dette som utgangspunkt for et rollespill. Alternativt kan du ta frem to ulike dilemma og be elevene stemme på hvilket de ønsker å se spilt ut som rollespill.
• Be om to, tre eller fire frivillige – avhengig av hvilket dilemma du har valgt
• Fordel roller til hver av de frivillige elevene og si at de har ca 2-3 minutter til å spille ut dilemmaet
• Når scenen er over, spør klassen hva de la merke til i scenen og de ulike karakterene/rollene. Hjelpespørsmål: Hva følte de? Hva gjorde de? Hva var/ville vært konsekvensene av valgene deres?
• Hvis tid, be klassen bli enige om hva karakterene bør gjøre annerledes, og spill ut dilemmaet på nytt. Reflekter i plenum på nytt.

5. Plenumsøvelse: Sant eller usant? (5 min)

Dette er en fysisk øvelse hvor elevene skal ta standpunkt til ulike påstander de blir presentert for og vurdere om det er sant eller usant. Velg 5 påstander på forhånd, eller ta de fem første om du ikke har tid til å velge ut.

• Be elevene stille seg på en lang rekke på tvers i klasserommet.
• Forklar at klasserommet nå er delt inn i "sant" og "usant". Heng opp lapper på hver side for å gjøre det ekstra visuelt.
• Presenter en og en påstand for dem (enten muntlig eller på skjerm) og be dem svare ved å stille seg opp fysisk enten på "sant" eller "usant".
• Begynn gjerne med et enkelt testspørsmål som: "Bergen er hovedstaden i Norge" for å sikre at de har forstått.

Økt 4: Dele eller ikke dele? (45 min)

Denne økta skal gi kunnskap om og få elevene til å reflektere over hvilke forholdsregler og avveininger som er lurt å tenke over før de deler noe privat med noen andre. Aktivitetene inkluderer både filmvisning, egenrefleksjon, gruppeoppgaver og en fellesaktivitet for alle til slutt.

Denne økta tar opp blant annet:

• At vi har ulike behov og terskler for å dele det som er personlig og privat
• At du bestemmer selv hva du ønsker at andre skal vite om deg
• At det noen ganger kan være lurt å snakke med en lærer eller helsesykepleier før du deler noe privat med klassen
• At det er lurt å dele med en god venn eller trygg voksen før du deler med mange andre
• Vurderinger å ta før du deler noe om deg selv som f.eks hvis hemmeligheten involverer noen andre, om det er noe du vil at alle skal vite og om du kanskje vil angre på det senere. 

1. Tankekart om hva som er greit å dele med andre (3-5 min)

Begynn økta med å lage et felles tankekart om hva som er greit å dele med andre. Alle har noe vi ikke kan dele med alle. Men det å dele på hva vi tenker, opplever og føler er viktig for å knytte bånd til andre og forstå oss selv bedre.

Spør elevene: Hva er det greit å dele med andre, syns dere?

2. Film: Hva er greit å dele med andre? (5 min)

• Vis den korte filmen på storskjerm og forbered elevene på at de vil få en oppgave om innholdet i etterkant
• Etter filmen, så kan du be elevene svare skriftlig på spørsmålet: "Hva av det som ble fortalt i filmen gjorde mest inntrykk på deg og hvorfor?" Oppgaven er kun til egenrefleksjon, og svaret trenger i utgangspunktet ikke å deles med andre.

3. Gruppeøvelse: Hvilken type hemmelighet er dette? (10 min)

Formålet med denne øvelsen er å få elevene til å reflektere over hva som er lurt å dele med hvem, og øke bevisstheten om at noen hemmeligheter bør deles med en trygg voksen.

• Del klassen inn i grupper på 3-4 personer
• Hver gruppe får utdelt et ark med en liste over hemmeligheter og en liste over hvilke kategorier hemmelighetene hører til (se vedlegg under)
• Sammen skal de diskutere seg frem til hvilke kategorier hemmelighetene faller innenfor, som for eksempel om hemmeligheten kan deles åpent i sosiale medier, om det bør deles med en trygg voksen først eller om den helst bør holdes til nære venner.
• Øvelsen går ut på å tegne streker mellom hemmelighetene og kategoriene i høyre spalte. Hver hemmelighet kan tilhøre flere kategorier.
• Sett av 5-10 minutter på slutten av øvelsen til å oppsummere svarene fra de ulike gruppene i plenum og få elevene til å tenke høyt og begrunne svarene.
• Du trenger ikke spørre elevene om hva de svarte på alle, men gjennomgå et par av dem og diskuter heller hvordan de kom frem til svaret. Var det noen de var uenige om på gruppa eller som var vanskelig å komme frem til?

4. Klassens beste råd for å snakke om det som er vanskelig (10 min)

Dette er en øvelse hvor klassen velger ut og stemmer på det som er “deres” 10 viktigste delevett-råd ut fra en bank med mange råd. Du velger selv om du vil bruke rådene fra vår bank (se under), lage egne råd eller be elevene formulere rådene selv.

• Heng opp alle rådene på veggen
• Be elevene enkeltvis stemme på de 10 som de syns er viktigst
• De 10 rådene som får flest stemmer blir da samlet inn og blir laget som en plakat i klasserommet (enten digitalt eller analogt)

5. Plenumsøvelse: Enig eller uenig? (5 min)

Dette er en fysisk øvelse hvor elevene skal ta standpunkt til ulike påstander de blir presentert for og vurdere hvor enige eller uenige de er i dem. Velg 5 påstander på forhånd, eller ta de fem første om du ikke har tid til å velge ut.

• Be elevene stille seg på en lang rekke på tvers i klasserommet.
• Forklar at klasserommet nå er en skala fra "Enig" til "Uenig" Heng opp lapper på hver side for å gjøre det ekstra visuelt.
• Presenter en og en påstand for dem (enten muntlig eller på skjerm) og be dem vurdere hvor enige eller uenige de er i påstanden før de må stille seg opp fysisk et sted på skalaen.
• Begynn gjerne med et avvæpnende testspørsmål som: "Pizza er bedre enn taco" for å sikre at de har forstått.
• Oppfordre elevene til å tørre å være ærlige når de tar et standpunkt, selv om det kan bety at de er uenige med vennene sine

Bonusfilm: Noen å snakke med (3 min)

Det er lurt å snakke med noen når du har det vanskelig. Men hvem er noen?

Filmen tar opp blant annet:

• At det er viktig å ha venner du kan stole på, som kjenner deg og som kan støtte deg
• At familie kan være viktig, men at det også er viktig med andre trygge voksne dersom det som er vanskelig omhandler familien
• At en lærer og helsesykepleier kan være fin å snakke med
• Lokale tilbud i kommunen, som psykolog, fastlege og hjelpetelefoner/chat

Evaluering og innspill

Har du prøvd undervisningsopplegget i din klasse? Vi vil veldig gjerne hvordan det har gått, og håper du har noen minutter til å dele dine erfaringer med oss.