Helsefremmende arbeidsplasser i lys av pandemien

Når hentet du sist en kaffekopp til din kollega?

Spørsmålet er enkelt, men rommer så mye. Det handler ikke bare om behovet for kaffe, men å gjøre noe for dine kollegaer, se hverandre og kanskje gjøre arbeidsdagen, men også hverdagen, enklere for andre. I arbeidsmiljøundersøkelser spør vi ofte om hvordan du oppfatter dine kollegaer, om du får tilstrekkelig støtte fra din leder, eller hvilke organisatoriske tilpasninger er tilgjengelig for deg. Dette kan gi en oppfatning av arbeidsmiljø som noe statisk, et ytre miljø som skapes rundt deg. Men arbeidsmiljø er ikke noe du får, men selv er med på å skape i kraft av å være en god kollega, arbeidstaker og medmenneske.

Medarbeiderskap

Medarbeiderskap er et forholdsvis nytt begrep som gjenspeiler den nordiske kulturen hvor likestilling og likeverd er selvfølgelige kvaliteter i samfunnet. Det bygger på en demokratisk idé hvor medarbeiderne og lederen må ta et felles ansvar for å skape en god og effektiv arbeidsplass. Vi er med andre ord hverandres arbeidsmiljø. Under pandemien var det mange som opplevde å bli «frarøvet» sitt normale arbeidsmiljø. Selv om mange opplevde positive sider ved å ha hjemmekontor, som redusert tid på pendling og mer tid til familien, så har livet på hjemmekontor for mange også vært krevende med nye krav om digitalisering og manglende sosial støtte fra leder og kollega. Mange rapporterte også om ensomhet.

Vi tilbringer 1/3 av livet vårt på jobb. Hvordan vi har det på jobb er derfor av stor betydning for vår psykiske helse. Uformelle samtaler over kaffemaskina, et «hei» i gangen og oppmuntrende ord fra kollega eller leder er viktig for vår psykiske helse. Uten den regelmessige kontakten med hverandre kan det også være vanskelig å se om noen faller utenfor.

Flere og flere bedrifter og arbeidstakere signaliserer at de vil benytte mer hjemmekontor også i fremtiden. Det vil derfor være viktig å finne strategier og gode løsninger som ivaretar den enkeltes psykiske helse, fanger opp ensomhet, opprettholder kontakt med kollegaer og støtte fra leder også ved fjernarbeid.

Arbeidsrelatert stress

Psykiske lidelser er et økende problem, ikke bare i den generelle befolkningen, men også i arbeidslivet. En felles rapport om psykososiale risikoer på arbeidsplassen som er utarbeidet av Det europeiske arbeidsmiljøorganet (EU-OSHA) og Den europeiske stiftelsen for bedring av leve- og arbeidsvilkår (Eurofound) viser at en fjerdedel av EUs yrkesaktive befolkning opplever arbeidsrelatert stress hele eller deler av arbeidstiden, og at dette påvirker helsen negativt.

Stress, depresjon og angst er de tre viktigste årsakene til sykdom blant europeiske arbeidstakere og en av de viktigste bidragsyterne til sykefravær.

Utbrenthet defineres som et arbeidsrelatert fenomen som skyldes langvarig stress på jobben. Det utarter seg ofte som en tilstand med kontinuerlig utmattelse hvor det oppleves tungt å ta fatt på en ny dag og man føler seg sliten. Etter hvert går denne utmattelsen over til en kynisk holdning til jobben og arbeidsoppgavene. Det som tidligere opplevdes som spennende og engasjerende kan virke demotiverende og krevende. Siste fase kjennetegnes ofte som redusert tro på egen mestring, og det er da mange opplever «å møte veggen».

Siden utbrenthet er en prosess som utvikles over tid etter langvarig stress på jobb, kan vi bare ane toppen av de mulige mentale konsekvensene pandemien kan ha hatt for arbeidslivet.

Psykiske lidelser i arbeidslivet har enorme konsekvenser både for individet, organisasjonen og samfunnet som helhet. Uavhengig av pandemien er de faktiske kostnadene (sykefravær/nærvær, tap av produktivitet, helse, – og velferdskostnader) bare for arbeidsrelatert depresjon i Europa alene estimert til å være 617 milliarder euro.

Stigma er en bekymring

Et av de mest kritiske aspektene knyttet til psykiske lidelser er problemet med stigma. Stigma er en betydelig bekymring for dem lever med en mental sykdom og har blitt identifisert som en viktig barriere for å søke profesjonell hjelp og få behandling til rett tid. Stigma kan også hindre effektiv tilbakeføring til jobb etter lengre tids fravær. Bekjempelse av stigma har derfor potensialet til å forbedre livene til de som lever med psykiske sykdommer, og er en viktig forutsetning for suksessfull gjennomføring av et hvert tiltak med den hensikt å redusere mentale lidelser. Vi må derfor bli flinkere til å snakke om psykisk helse i arbeidslivet og tørre å spørre hvordan folk faktisk har det.

Siden det både er mer humant og kostnadseffektivt å forebygge psykiske lidelser fremfor å behandle, er det å skape en helsefremmende arbeidsplass ikke bare det riktige å gjøre, men også smart. Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer en helsefremmende arbeidsplass som en arbeidsplass hvor arbeidere og ledere samarbeider kontinuerlig for å beskytte og fremme helse, sikkerhet og trivsel for alle arbeidstakere og bærekraft på arbeidsplassen. Det å skape helsefremmende arbeidsplasser er derfor et felles ansvar, en såkalt norsk dugnad, der vi alle må bidra.

Så hva kan DU gjøre for at arbeidsdagen skal bli litt lettere for de rundt deg, det være seg fysisk på kontoret eller fra hjemmekontoret?

Ha en fin dag på jobb!