Hva er årets flotteste julegave?
Den mest gavmilde er den som gir rausest av tiden sin. Les årets førjulstekst fra psykolog og skribent, Erik Hørthe.
Les gjesteinnlegg
Musikken kan brukes til å gi oss en stemme når vi trenger å bli hørt, og når vi trenger å bli forstått.
Skrevet av
Viggo Krüger, førsteamanuensis på Griegakademiet v/Universitetet i Bergen
For de fleste av oss er musikken en svært viktig del av tilværelsen. Helt fra tidlig barndom til alderdom, er musikken med oss som en playlist til selve livet.
Musikken er der for oss når vi trenger å huske på hvem vi er, hvem vi vil være, og hvem vi en gang var. Musikken kan brukes til å gi oss en stemme når vi trenger å bli hørt, og når vi trenger å bli forstått.
Aldri før har det vært større tilgjengelighet på musikk. Både som forbruksvare, nytelsesmiddel og som estetisk uttrykk bugner det av utvalg for enhver smak. Det kan være vanskelig å navigere seg i jungelen av stadig større musikkataloger og sjangre, og for noen kan musikk til og med bli støy og irritasjon. For andre er musikken en kilde til glede og sosial utfoldelse, og inngår i måten det sosiale livet er organisert på.
Musikken kan virke terapeutisk på oss, når vi trenger det.
I en tid hvor tidstyvene blir stadig flere, og utvalget kan virke håpløst å navigere i - vil jeg gi deg fire grunner til hvorfor du bør bruke musikk som en selvsagt del av hverdagen din.
Begynner det å dirre litt i øyekroken når du hører lyden av Nirvana, eller sender 80-talls låter deg rett tilbake til sommerflørten du hadde da du var 20?
For de fleste av oss så kan en bestemt låt sette i gang følelser. Musikken kan være et hjelpemiddel for å aktivt få opp stemningen i eget sinn, og for noen blir musikken en redningsbøye når livet gir litt ekstra motstand. Det å ha låter som en vet virker positivt på egne følelser kan hjelpe oss holde ut i tøffe tider, og til å tåle smerte enda litt bedre. Når det utenkelige skjer og vi mister noen vi er glade i, kan musikken være der med oss som en ekstra støttende venn.
Når det er sagt, så er det ikke hvilken som helst musikk som hjelper. Det er ofte din musikk som fungerer best. «Vår egen musikk» kan tonesette kjærlighetsbrudd og sorg, kriser og sammenbrudd.
Vi vet at musikken gir kroppslige reaksjoner: våre personlige favorittlåter og melodier kan redusere stress og uro, og øke følelsen av velvære. Musikken frigjør kroppens egne legemidler. Endorfiner frigjøres, og kroppens lykkehormoner settes i sving. Musikken hjelper oss å trekke pusten dypere, og reise oss opp etter nederlag.
Til tross for musikkens mange fordeler, kan den også vekke vanskelige og utfordrende følelser. Vær snill med deg selv når du lytter til musikk, og velg spillelister med omhu. Kjenn ekstra godt etter hvilke type låter og melodier du trenger å høre på akkurat i dag. Er det frustrasjon som skal ut gjennom et rockealbum, eller trenger du en beroligende sang i form av en rolig jazzplate? Finn musikk som resonnerer med de følelsene du kjenner på i dag, og kjenn hvordan musikkens egenskaper virker på kroppen.
Du har sikkert opplevd å dele en eller flere fantastiske konsertopplevelser sammen med noen du er glad i, eller kanskje du er så heldig at du selv får spille musikk med andre? Kanskje du nettopp har oppdaget et nytt favorittband som en kollega viste deg, eller husker du kanskje ekstra godt den korpsturen fra tenårene? Dette samholdet som musikken skaper rom for, er en annen viktig grunn til at du burde sette av ekstra tid til musikk i kalenderen din.
Musikk har den gode evnen at det kan føre mennesker sammen, og gi oss en livsviktig følelse av felleskap og tilhørighet. Musikk tilbyr ulike roller, som elev, student, bandmedlem, kordeltager, publikum eller hobbyinstrumentalist. Musikk kan gi oss en følelse av tilhørighet, men den kan også gi oss pusterom og individuell frihet. Musikk er derfor en ressurs for å både koble seg på og av, andre.
Musikken kan være et medium for å trene oss på å være alene, og sammen med andre. Relasjonene våre påvirker vår psykiske helse, og musikken kan være en vei å gå for å gjøre oss mer bevisste på hvilke valg vi tar i relasjonene våre.
Er det noe mennesker bestandig har vært på søken av, er det en større mening med livet. Et evig søk etter identitet, fellesskap og det å være del av noe som er større enn oss selv. I denne identitetssøken, kommer musikken inn i bildet. Musikkpreferansene våre forteller noe om hvem vi er, hvem vi hører sammen med og gir oss en følelse av å være del av noe som er større enn oss selv.
Å samle på vinylplater forteller for eksempel noe om hvem vi er og hvem vi vil være, og vi får ofte en opplevelse av å tilhøre noe som er større enn oss selv når vi går på festival eller konsert. Musikkopplevelsen stikker ekstra dypt når favorittartisten vår står på scenen og synger til «oss». Dette er minner vi kan trekke frem når livet blir vanskelig., Det er lurt å investere i musikkopplevelser da disse kan hjelpe oss til å få bedre helse når det trengs. Går vi på festival og hører på bandet vi elsker, investerer vi i opplevelser vi vil kunne dra nytte av i lang tid etterpå. Lyden av publikum idet bandet begynner å spille, applausen, søling av øl eller den lett irriterende erfaringen med dokøer, slike opplevelser setter seg som dypstrukturer i kroppen, som gevinster vi kan bli friske av senere.
Musikk er noe man gjør, og fordi musikken er knyttet til handling, kan den fremme demokratisk medvirkning. Personer som ellers ikke kan delta i samfunnet kan få hjelp til å delta ved at kulturtilbud tilrettelegges for dem. Dermed kan samfunnet lære av personer og grupper som har viktige budskap til felleskapet. Livsfortellinger fremført gjennom sangtekster og rap er kunstneriske utrykk som hjelper oss å forstå hvem vi er som mennesker og hvordan vi skal forme samfunnet vi lever i.
Musikken gir oss opplevelser av å føle oss mer knyttet til andre mennesker, eller en opplevelse av å hjelpe andre. Musikk er viktig i det å skape et samfunn med solidaritet, tillit, frihet og ja, følelser.
Hva er egentlig normalt, og hvordan takle negativt tankespinn? En lett samtale om det som kan være vanskelig, med veileder André Clausen og psykolog Kyrre Dyregrov.
Meld deg på vårt nyhetsbrev! Vi holder deg oppdatert på siste nytt i kampanjen og gir deg gode ressurser og verktøy for å markere Verdensdagen for psykisk helse.
Den mest gavmilde er den som gir rausest av tiden sin. Les årets førjulstekst fra psykolog og skribent, Erik Hørthe.
Les gjesteinnlegg
Noen ganger kan vi føle oss ensomme, selv når vi er omgitt av venner. Enten du er midt i vennegjengen eller føler deg litt utenfor; her er noen tips.
Les gjesteinnlegg
Sosial støtte fra jevnaldrende er den sterkeste beskyttende faktoren mot emosjonelle vansker. Det viser funn fra ny NTNU-studie om ungdom og psykisk helse.
Les gjesteinnlegg