Hopp til hovedinnhold

Vi trenger å høre til. #lagplass

Mer enn 3300 markeringer bidro til å sette psykisk helse, ensomhet og utenforskap på agendaen i 2023.

Takk til alle som markerte sitt engasjement, standpunkt og ansvar. Les mer om tema for 2023 på denne siden!

Flere inkluderende møteplasser

I fjor gikk Verdensdagen for psykisk helse inn i en ny treårig strategiperiode hvor vi inviterte til felles innsats mot ensomhet og utenforskap, som er sentrale utfordringer for den psykiske folkehelsa.

Hver femte person i Norge har få eller ingen å vende seg til når de har det vanskelig, og det er flere som er ensomme nå enn før pandemien. For sårbare og marginaliserte grupper, er utenforskapet enda større. Forskning viser at det å gjøre noe meningsfullt sammen med andre er viktig for å motvirke ensomhet, utenforskap og psykiske belastninger, spesielt i urolige tider.

I fjor oppfordret vi til å skape flere møteplasser. Men vi blir ikke automatisk mindre ensomme, bare vi møtes.

I 2023 oppfordret vi derfor til å gjøre våre viktigste møteplasser mer inkluderende.

Illustrasjon med en guttegjeng som holder rundt hverandre
Illustrasjon av en person som ser seg i speilet og ser oppgitt ut.

Diskriminering og stigma forsterker utenforskap

En av fem i Norge opplever diskriminering på bakgrunn av sykdom, kjønn, alder, etnisk opprinnelse eller seksuell identitet. En studie fra OsloMet viste at personer som er åpne om psykiske helseutfordringer i en jobbsøknad fikk 27 prosent færre innkallinger til intervju enn andre kandidater med lik utdanning og erfaring.

En annen studie fra samme forskningsprosjekt viste at hver tredje arbeidsgiver er usikker på om arbeidstakere med en funksjonsnedsettelse er en like stor ressurs som andre.

Dette gjør noe med hvordan vi ser på andre, og ikke minst - hvordan vi ser på oss selv.

Personer som er utsatt for diskriminering har høyere risiko for å utvikle depresjon, angst og psykiske plager. Fordommer om psykiske utfordringer kan forsterke stigma om egne helseplager, og gjøre det vanskeligere å oppsøke livsnødvendig hjelp.

Ferske tall fra Mental Helse viste at halvparten av unge med store psykiske utfordringer ikke søker hjelp. En av tre som blir mobbet på skolen, sier at ingen voksne vet om det.

Personer som føler seg stigmatisert, kan også ha høyere terskel for å delta på viktige sosiale arenaer og aktiviteter, som kan forsterke følelsen av utenforskap.

Er arbeidslivet, skolen, idrettslaget, nabolaget og vennegjengen blitt arenaer kun for de som passer inn i malen?

Illustrasjon som viser en mann som sitter alene og ser fortvilet ut.
Illustrasjon med to personer som sitter sammen på baskettballtrening.

Fasader skader

Meningsfulle møteplasser er viktig for å motvirke ensomhet. Men du blir ikke automatisk mindre ensom av å bare bli invitert inn et fellesskap. Fellesskapet må også se deg og akseptere deg for den du er.

Vi strekker oss gjerne langt for å føle på tilhørighet. Hvis andre ikke aksepterer oss i sosiale settinger, er det lett å ty til en konstruert fasade, som igjen kan forsterke ensomhetsfølelsen. En studie fra Polen viste at ensomhet og behovet for selvpromotering i sosiale medier henger tett sammen, og kan være avhengighetsskapende. Andre studier har vist at presset om å være lykkelig kan føre til dårligere livskvalitet og forsterke depresjonssymptomer.

Ingen er bare det du ser. Stigma mates av skam og stillhet, men krymper når vi snakker åpent om det.

Vi trenger å høre til

I år oppfordret vi til markeringer som lager plass til et større mangfold mennesker.

Å føle tilhørighet er et grunnleggende behov. Det er følelsen av å være en ønsket del av et fellesskap hvor du blir respektert, sett og forstått som den du er. Å omgi oss med mennesker som tåler følelsene våre, virker beskyttende mot langvarig stress og angst. Det kan også redusere risikoen for følelsesflukt gjennom for eksempel rus eller isolasjon. Flere studier peker også på at tilhørighet på arbeidsplassen har mer å si for trivselen enn både lønn og anerkjennelse.

Det kan være utfordrende å kjenne på tilhørighet i et samfunn hvor vi må presse oss gjennom et stadig mindre nåløye for å passe inn. Sosial angst er den vanligste formen for angstlidelser i Norge og det antas at rundt 1 av 10 vil oppleve perioder med dette i løpet av livet. Det kjennetegnes av alvorlig bekymring og uro for å bli vurdert og dømt av andre.

Skammen over å ikke være som «alle andre» kan gjøre at vi trekker oss enda lenger unna det som kan hjelpe oss.

Illustrasjon med tre venner som holder rundt hverandre.
Illustrasjon med bilde av puslespillbiter. Den ene biten trekker den andre puslebiten inn i bildet.

Lag plass

Å gjenkjenne oss selv i andre er avgjørende for å føle tilhørighet. Forskning viser at vi stoler mer på mennesker som tør å vise sårbarhet. Men om du ikke er trygg på hvordan din sårbarhet blir tatt imot, så er dette lettere sagt enn gjort.

Årets kampanje oppfordret til å jobbe for at de viktigste møteplassene våre blir aktivt inkluderende og reduserer avstanden mellom oss. Det handler både om hvem vi inviterer inn, og hvordan vi snakker til og om hverandre, enten vi møtes på jobb, skolen, i nærmiljøet eller på internett.

Sosial støtte kan redde liv, særlig i urolige tider. Vi har alle et ansvar for å løfte blikket og lage plass til flere - året rundt!

Loading...

«Demokratiet vårt begynner her: Med tilliten til at vi vil hverandre vel. At vi arbeider for et felles beste, som favner flest mulig. Og med evne til innlevelse i andre menneskers liv, som har det annerledes enn oss selv. For å få til dette, må alle oppleve å bli lyttet til.»

Hans Majestet Kong Haralds nyttårstale 2022

Vi trenger å høre til. #lagplass

Slik markerer du Verdensdagen

Få oversikt over de viktigste milepælene i kampanjen, og råd og tips til hvordan du kan gå fram for å planlegge markeringen.

Sju grunner til å markere Verdensdagen for psykisk helse

  • du bidrar til å øke kunnskap, forståelse og åpenhet om psykisk helse
  • du kan påvirke samfunnsdebatten
  • du er med på å utfordre stigma og fordommer
  • du skaper meningsfulle møter mellom forskjellige mennesker
  • du er med på å utvide samtalen om psykisk helse
  • du blir mer bevisst på å ta vare på egen psykisk helse
  • du bidrar til en positiv utvikling for den psykiske folkehelsa

Kilder