Menn og vennskap
Menn er ofte mindre personlige i sine vennskap. Samtaler om livet, døden og kjærligheten faller ikke alltid naturlig for alle menn. Men trenger det å være slik?
Les gjesteinnlegg
Forskere ved Universitetet i Stavanger har sett på hva som skaper tilhørighet hos barn.
Skrevet av
Professor (emerita) Eva M. Johansson, førsteamanuensis (emerita) Berit Zachrisen, førstelektor Kristin Fugelsnes og førsteamanuensis Yngve Rosell ved Universitetet i Stavanger,
Hva får oss - barn og voksne - til å oppleve tilhørighet og kjenne oss hjemme i et fellesskap?
Tilhørighet kan forstås som vår konstante søken etter å høre til i et fellesskap. Det er et eksistensielt tema, og en livsnødvendighet for barn (og voksne) å finne fellesskap der en kjenner seg hjemme, opplever trygghet og har muligheter til å utvikle sine potensial i samspill med andre.
Det er også et politisk spørsmål som berører oss alle: Hvem bestemmer hvem som er innenfor og hvem som er utenfor, og hva kreves for å få være med?
Spørsmål knyttet til inkludering og ekskludering vil ofte aktualiseres.
Barn skaper ulike fellesskap. De finner sammen på bakgrunn av felles historie og interesser, spennende leker og aktiviteter, hvordan de kommuniserer sammen og etablerer kommunikative og relasjonelle maktforhold. Rundt fellesskapene dannes det grenser, grenser som både kan oppleves som åpne og inkluderende, og mer lukkede og ekskluderende for andre.
Barn kan erfare og gi uttrykk for tilhørighet til felleskapene gjennom et «oss» og et «dem». I barns fellesskap utvikler og tilskriver de hverandre ulike posisjoner som gir dem ulike muligheter til å inngå og uttrykke seg i, og påvirke fellesskapene.
I barnehagen vil de ansatte legge klare føringer for barns muligheter til å danne ulike fellesskap blant annet gjennom organiseringen av dagsplaner og aktiviteter.
På den ene siden er tilhørighet et tema de ansatte i barnehagen er svært opptatt av. De beskriver det som et svært viktig tema som de daglig arbeider med og er engasjert i.
På den andre siden blir barnas tilhørighet ofte tatt for gitt. De ansatte går ut fra at barn som er sammen i ei gruppe opplever tilhørighet til gruppa mer eller mindre «automatisk». Tilhørighet er sjelden noe som systematisk tematiseres i virksomhetens plandokumenter og løftes fram i hverdagen.
Det er på ingen måte noen selvfølge at barn opplever tilhørighet til barnehagens ulike fellesskap. For å få være med de andre kan barna gjøre ting de egentlig ikke har lyst til, er redde for eller mener er feil. Et barn i vår studie forteller at han står i mål under fotball-lek til tross for at han avskyr fotball og ikke føler seg god i mål.
Ser vi mot dagens samfunn ser vi mange eksempler på at barn (og unge) er villige til å delta i handlinger som både kan skade dem selv og andre for å oppnå deltakelse i et fellesskap.
Vår forskning viser hvordan barna og de ansatte ofte skaper fellesskap etter likhetsprinsipper. Likhet kan handle om at barn har felles interesser, utseende som likner hverandre, er i samme alder, har et felles språk, tilsvarende bakgrunner o.a. Den som skiller seg ut på en eller annen måte kan risikere å utestenges og marginaliseres.
Om likhet blir det viktigste vilkåret for de ansattes gruppeinndelinger, er det en risiko for at barns ulikheter mer framstår som et problem enn en ressurs.
For barna kan fellesskapene i barnehagen både representere opplevelser av trygghet og framtidshåp, og mer negativt betonte erfaringer. De ansatte kan imidlertid gjøre mye for å bidra til at de gode opplevelsene av tilhørighet dominerer i institusjonen. Det handler både om å øke sin egen bevissthet om tematikken og ta en aktiv holdning til temaet i møtene med barna.
Tilhørighet må løftes fram i de ansattes planarbeid og være et gjennomgående tema på alle nivåer i virksomheten, også i foreldresamarbeidet. Det er viktig å rette blikket både mot muligheter og hindringer i hverdagen for de gode opplevelsene av tilhørighet.
Tema som barnegruppa får fordype seg i over en lengre periode gir gruppa muligheter til å danne et felles kunnskaps- og erfaringsgrunnlag. Det kan tilrettelegges for gode fellesaktiviteter, felles lek og samtaler hvor et mulighetsrom kan skapes der alle kan bli inkludert.
For full deltakelse kan noen barn behøve litt ekstra tilrettelegging både i forkant og underveis i prosessen, og i forkant av eller underveis i gjennomføringen av spesielle aktiviteter.
Barn behøver og har rett til å delta i ulike fellesskap der de kan få erfaringer med ulike posisjoner, emosjonelle opplevelser og interessefelt. Et barn kan ikke alltid få en av de mest innflytelsesrike posisjonene, men det kan få erfaringer med forskjellige posisjoner i ulike fellesskap som kan gi ulike opplevelser av tilhørighet.
Og, det kan oppleve å bli sett som en verdifull og interessant deltaker i og bidragsyter til forskjellige fellesskap.
Loading...
Les mer om hva som skaper tilhørighet i barnehagen:
Hva er egentlig normalt, og hvordan takle negativt tankespinn? En lett samtale om det som kan være vanskelig, med veileder André Clausen og psykolog Kyrre Dyregrov.
Meld deg på vårt nyhetsbrev! Vi holder deg oppdatert på siste nytt i kampanjen og gir deg gode ressurser og verktøy for å markere Verdensdagen for psykisk helse.
Menn er ofte mindre personlige i sine vennskap. Samtaler om livet, døden og kjærligheten faller ikke alltid naturlig for alle menn. Men trenger det å være slik?
Les gjesteinnlegg
I dag var det en seksåring som minnet meg på at vennskap er «work in progress». Les den sterke teksten til psykolog og forfatter, Cecilie Benneche.
Les gjesteinnlegg
Vi trenger større åpenhet om psykiske problemer. Samtidig er det ikke alltid så lett. Les det personlige gjesteinnlegget til psykolog og forfatter, Frode Thuen.
Les gjesteinnlegg