Sosiale medier, gaming, og psykisk helse hos barn og unge

I forskningsprosjektet Tidlig trygg i Trondheim har vi samlet inn informasjon fra nesten 1000 Trondheimsbarn som vi har fulgt fra de var fire år gamle. Målet er å bidra med kunnskap om hva som fremmer god psykisk helse og hva som gjør at noen får det vanskelig. Deltakerne er nå omtrent 20 år gamle.

Annethvert år fra de var ti, har vi intervjuet dem om sosial mediebruk, og fra de var åtte har vi kartlagt gaming.

Ingen sammenheng med psykiske plager

Nylig publiserte vi en studie som viste at selv om ‘Julie’ eller ‘Elias’ liker, kommenterer eller poster mer på sosiale medier over tid, øker ikke risikoen for symptomer på angst eller depresjon. Mange tror det er en sannhet at sosial mediebruk fører til psykiske plager, men slik er det faktisk ikke. De fleste oppsummeringsstudier konkluderer med at sammenhengen mellom sosial mediebruk og psykisk helse er svak eller inkonsistent, noen få finner at den er betydelig.

Barn og unge kan utvilsomt ha dårlige opplevelser på sosiale medier, men forskningen gir ingen støtte til at dette fører til psykisk uhelse. Dessuten: Sosiale media påvirker ikke alle på samme måte. Det avhenger av hvem du er, hvordan du bruker sosiale medier, hva du opplever på sosiale medier og hvordan du ellers har det i livet ditt.

I en studie fra Tidlig trygg i Trondheim fant vi at jenter som liker og kommenterer andres oppdateringer på sosiale medier fikk redusert fysisk selvbilde, - de vurderte sitt eget utseende som dårligere over tid. Mens det å poste på egne profiler hadde ingen betydning. For guttene ble selvbildet hverken påvirket av liking, kommentering eller posting.

Vi har også funnet kjønnsforskjeller når vi har undersøkt hvordan gaming kan påvirke barns utvikling. Hos jenter, men ikke hos gutter, var det en sammenheng mellom økt spilling og lavere sosial kompetanse to år senere.

I en annen studie undersøkte vi sammenhengen mellom spilling og symptomer på psykiske lidelser, og fant overraskende nok at 10- og 12-åringer som hadde flere symptomer på spillavhengighet viste færre symptomer på angst to år senere. Det kan skyldes de positive sidene ved spilling.

Spilling kan representere fellesskap og mestring, og kan være en distraksjon fra vanskelige tanker og følelser.

Det samme gjelder for sosiale medier. Åtte av ti tenåringer sier at bruk av sosiale media gjør at de føler seg nærmere vennene sine. En kollega fortalte i lunsjen at mange uker på hytta med 13-åringen fungerte fint fordi nettilgang gjorde at han likevel kunne være masse sammen med vennene sine. Vennenes stemmer fylte hytta med lyd. En oppsummeringsstudie konkluderer dessuten med at det ikke er grunnlag for å hevde at sosial mediebruk fører til mindre samvær ansikt-til-ansikt.

Sosiale medier er på godt og vondt

Å bruke sosiale medier kan fremme glede og tilhørighet, men også misunnelse og sosial sammenligning. Det mest konsistente funnet når det gjelder den negative effekten av sosial mediebruk er på kroppsbilde. Det å bli eksponert for idealiserte, retusjerte kropper på sosiale medier øker kroppsmisnøye. Men på samme måte kan det å bli eksponert for kroppspositivt innhold føre til bedre kroppsbilde.

Er du ensom kan sosiale medier representere fellesskap med andre, men kan også gjøre at du føler deg enda mer utenfor. Sosiale medier er på godt og vondt, som det meste annet her i livet.

Hva kan foreldre gjøre?

Kjærlighet og trygge rammer gir barn og unge gode vekstvilkår. Det gjelder også livet på sosiale medier. Studier har vist at når foreldre involverer seg, snakker med barna om sosial mediebruk og lager retningslinjer, ser det ut til å beskytte mot negative konsekvenser av sosial mediebruk. Foreldreinvolvering viser seg også å føre til mindre sosial mediebruk generelt, og er assosiert med mindre problematisk bruk av sosiale medier.

Derfor: Vær nysgjerrig, åpen og utforskende. Spør gjerne ‘Hvordan har du hatt det på sosiale medier i dag? Har du sett noe gøy? Noe ubehagelig?’ Diskuter fordeler og ulemper med livet på sosiale medier. ‘Hvordan kan du bruke sosiale medier på en måte som er bra for deg? Hvordan kan du unngå ubehagelige opplevelser? Hva kan du gjøre for at andre skal ha det bra på sosiale medier?’

Kjære forelder, bruk den kunnskapen og erfaringen du har om foreldreskap og hva ditt barn trenger for å ha det bra. Det handler om å tørre å sette grenser, men også om å utfordre egne forestillinger om hva nettbruk er og gjør med ungdommen din.

Barn og unge trenger engasjerte foreldre og lærere som legger til rette for god utvikling. Som samfunn trenger vi at politikere og byråkrater gjør sitt for å lovregulere techgigantenes slu måter å tjene stadig mer penger på. Og vi trenger kunnskap.

Jo mer kunnskap vi har, jo bedre rustet er vi til å gi gode råd til foreldre, lærere, byråkrater og politikere som skal legge til rette for gode oppvekstsvilkår, offline og online.