Psykisk helse er hjernehelse

For mange år siden oppstod et kunstig skille i medisinen – skillet mellom psyke og soma, sinn og kropp. Etter nøye lesing av tykke bøker med oppsummering av de siste to tiårenes hjerneforskning, tolv års erfaring i arbeid med hjernehelse, doktorgrad i nevrologi og forfatterskap av en populærvitenskapelig bok om menneskehjernen, er det helt umulig for meg å forstå at dette skillet fremdeles består.

Det er på ingen måte sånn at tanker, følelser og alle tilhørende utfordringer oppstår et sted utenfor kroppen. Alt sammen foregår i hjernen.

Som lege synes jeg ofte det er ubehagelig når jeg ikke har svar eller kan foreslå en løsning, og inntil relativt nylig har det vært flere spørsmål enn svar når det kommer til psykisk sykdom. Vi vet i detalj hvordan hjerte og lever fungerer, mens hjernen kanskje inneholder de siste hvite flekkene på kartet menneskekroppen.

Deler av hjernen har vi imidlertid ganske god oversikt over. Når en person med slag har fått områder av sin motoriske hjernebark satt ut av spill, kan jeg forklare nøyaktig hva som har skjedd. Nevrologene vet hvordan Parkinsons sykdom oppstår, hvilke signalstoffer hjernecellene bruker, og hvordan synsbanene sender sine impulser til bakhodelappen, for å nevne noe.

Men ett bestemt område i hjernen er fremdeles omgitt av mysterier, nemlig pannelappen. Dette hjerneområdet, helt fremst bak pannen, er spesielt stort hos mennesket. Pannelappen er hjernens utøvende myndighet og tilholdssted for eksekutive funksjoner.

Pannelappens funksjon

Eksekutive funksjoner er en samlebetegnelse atferdsregulering som gjør at vi kan oppnå mål som ligger foran oss i tid. Det omfatter blant annet planlegging, arbeidsminne, oppmerksomhet, impulskontroll, og korrigering av egne feil. Regulering av følelser, tanker og virkelighetsoppfatning er også en del av dette systemet, som strekker sine forbindelser langt inn i alle de andre hjerneområdene.

Pannelappens funksjoner handler på mange måter om hvordan vi forholder oss til andre, og hvordan vi reagerer.

For bare 20-30 år siden forstod vi ikke så mye av dette. Forutsetningen for å få innsikt i eksekutive funksjoners nevrobiologi, har vært knyttet til utviklingen av avansert teknologi, og spesielt MR-teknologi. Da jeg begynte på medisinstudiet i 2001 var denne teknologien (funksjonell MR og diffusjons MR) bare noen få år gammel, og den tilhørende kunnskapen var begrenset.

Nå, derimot, har vi kommet mye lenger. Det siste jeg leste var at forskere ved Universitetet i Bergen har påvist et område i nettopp pannelappen, som lyser opp på funksjonell MR få sekunder før en hørselshallusinasjon. Det kunne nesten virke som om dette området satte i gang selve hallusinasjonen. Rett etterpå lyste nemlig et område i hjernens tinninglapp opp, nøyaktig det samme som hvis du hører en ekte stemme fra et annet menneske.

Psykisk helse er fysisk

Det er klart at psykisk sykdom er fysisk. Hva skulle det ellers ha vært? Psykiske vansker hører like mye hjemme i kroppen som all annen sykdom. Vi har bare ikke forstått det fullt ut enda. Med våre 86 milliarder nerveceller som hver og en har sju tusen forbindelser til andre nerveceller, står vi ovenfor en formidabel oppgave når vi skal forsøke å forstå oss selv fullt ut.

Likevel er det forbløffende hvor langt vi allerede har kommet siden de avanserte MR-teknikkenes inntog sent på 1990-tallet. Når jeg ser opp på månen, virker det ganske utrolig at det har spasert mennesker der oppe. Det er det som er fantastisk med oss, vi kan få til helt usannsynlige ting med våre innviklede hjerner.

Ved hjelp av samarbeid og kunnskapsdeling gjennom språk, kan vi bygge stein på stein på tvers av tid og rom, akkurat slik forskningen gjør.

Det skulle ikke forundre meg om vi har nok en månelanding i vente, når det kommer til forståelsen av våre egne hjerner, og oss selv.