Betydningen av et sted å høre til

Verdensdagen for psykisk helse formidler et viktig budskap: Vi er alle bærere av en mental helse og vi trenger alle et sted å høre til. Vi er ikke isolerte individer i et vakuum, men beveger oss i en verden full av ulike steder hvor vi har mulighet til å møte forskjellige mennesker. Denne dagen poengterer viktigheten av å føle seg inkludert og akseptert, å ha et sted å kalle sitt eget.

Vårt behov for tilhørighet er like grunnleggende som mat og trygghet

Å høre til et sted er sentralt for vår mentale helse, for vår evne til å trives.

Følelsen av å høre til kan vi få i ulike fysiske rom som en bolig, en leilighet, en skole, en arbeidsplass, et samfunnshus, en idrettshall eller det kan være i den digitale verden, som en online-støttegruppe. Men først og fremst har fysiske steder en særskilt innflytelse på vår mentale helse.

En arbeidsplass kan for eksempel gi oss struktur i hverdagen eller være en arena for sosial interaksjon og relasjonsbygging. Det samme kan en idrettshall. Steder kan være faste ankerplasser når liver går oss imot, og kan gi oss en følelse av trygghet og stabilitet, noe som kan bidra til å redusere stress og uro, som f.eks. et trygg hjem.

Ulike steder kan også gi oss muligheten til å lære og utvikle oss

Skoler og arbeidsplasser gir oss muligheten til å dyrke våre ferdigheter og interesser, noe som kan styrke vår selvtillit og følelse av mestring.

Parker og andre offentlige møtesteder kan også spille en viktig rolle for vår mentale helse. De gir oss muligheten til å møte og samhandle med mennesker som har felles interesser og verdier. Samtidig kan slike steder bidra å være en døråpner til natur eller kultur.

Ikke alle steder passer for alle

Det kan være nødvendig å utforske flere steder før man finner det som føles passende.

For de som bor i levekårsutsatte områder, eller de som mangler tilgang til ressurser, kan det være utfordrende å finne et sted å tilhøre. Å kjempe for bedre levekår for vanskeligstilte, bør være et viktig, sosialpolitisk mål.

I enkelte tilfeller settes det også opp fysiske begrensinger på offentlige steder for vanskeligstilte grupper eller barn eller eldre med det som kalles fiendtlig arkitektur. Det kan være f.eks. parkbenker som er utformet slik at man ikke kan sove på disse, noe som er mot demokratienes verdier og menneskeverd.

Fremtidig stedsutvikling bør legge større innsats i inkludering av alle sosiale grupper

Slik inkludering bør være en integrert del allerede i planleggingsfasen, noe enkelte kommuner har utprøvd i samskapingsprosjekter. Inkluderende lokalsamfunn bygger på gode bomiljø for alle, som påpekt i en offentlig utredning . Og sosial støtte finner sted i nærmiljø som styrker følelsen at man hører til et nabolag og trives i livet, som vår folkehelsestudie eller Folkehelseinstituttet (FHI) viser til. Når det gjelder stedsutvikling, så bør det satses på møteplasser for alle grupper i samfunn som fremmer deres inklusjon og forebygger stigma.

Til slutt er det viktig å huske at selv om et sted kan være viktig for vår mentale helse, er det ikke det eneste som betyr noe. Oppveksten, kvaliteten på våre relasjoner med andre, og evnen til å ta vare på oss selv og andre er også avgjørende. Men dette må sees i relasjon til det politiske og kulturelle landskapet som man befinner seg i.

Lag plass!

På Verdensdagen for psykisk helse i 2023, vil jeg appellere alle til å reflektere over betydningen av tilhørighet, og å aktivt søke eller skape inkluderende steder, gjerne i samarbeid med andre. Vi trenger alle å føle oss inkludert og akseptert.

Ved å støtte hverandre kan vi bidra til å skape et samfunn hvor alle kan trives og blomstre.

Vi trenger å høre til. #lagplass