Snarveier

En undersøkelse gjennomført av YouGov på oppdrag fra Verdensdagen i 2017 og 2018 viser at folk flest synes det er vanskeligere å snakke om psykiske utfordringer enn fysiske utfordringer. Selv om vi har kommet langt med åpenhet om psykisk helse, er det fortsatt en del stigma og tabu knyttet til alt fra lettere psykiske helseplager til tyngre psykiske diagnoser.

Her har vi samlet litt fakta om hvorfor det er viktig å spre kunnskap om hva psykisk helse er, og hvordan vi kan styrke den gjennom hele livet.

Barn og ungdom

Det kan være vanskelig å vokse opp. 15-20 % av barn sliter med vonde følelser.

«It takes a village to raise a child» er et gammelt ordtak. Barn trenger flere mennesker i livet som kan gi ulike perspektiver og støtte opp under ulike kvaliteter. Derfor kan det være viktig at akkurat DU går foran som et eksempel for et barn., ved å vis hvordan man skal være snill med andre og hvordan man viser hensyn.

Det er også viktig å bygge opp et barn ved å la barnet få utvikle seg og finne kjernen sin. Snakk med, og lytt til barnet. Still spørsmål og ta deg tiden til å lytte. Legg fra deg mobilen og vær tilstede.

 

Studenter

SHoT-undersøkelsen 2018 viser at 1 av 3 studenter føler seg ensomme. 29 % sa de hadde psykiske plager i 2018-undersøkelsen. En av fem har selvmordstanker.

Undersøkelsen viser en sterk økning i rapporterte psykiske plager siden 2010. Om dette skyldes reelle plager eller større åpenhet om tema slik at terskelen for å si at man sliter blir lavere, er ikke lett å si. Likevel må tallene tas på alvor. Vi lever i en tid der flere oppgir at de sliter psykisk.

Det kan være ganske tøft å være student, og det er en sårbar tid i livet. Man skal inn i en ny tilværelse, bli kjent med nye mennesker, bo på et nytt sted og etablere en hverdag. Identitet skal skapes og gjenskapes, og man blir kjent med nye sider av seg selv, som ikke bare er behagelig. Det er også kjent at studietiden for mange kan bestå av lange dager alene på lesesalen.

Hvordan kan man hjelpe hverandre i studietiden?

  • Når du er stresset og har mye å gjøre, er det fort gjort å bruke tid og krefter på å klage på mengden av arbeid. Det er fint å anerkjenne at du har mye å gjøre, men å bruke tid på å irritere deg vil føre til mer stress fordi tiden går og du har fortsatt like mye å gjøre. Da kan det lønne seg å ta en pause og gjøre noe som gir overskudd og energi. Dere kan gå en tur i parken i nærheten, spise en is i solen, ta med nistepakken ut og snakke om det som er gøy med faget og med livet.
  • Husk å ta gode pauser der du hviler deg. Ingen kan være «på» hele tiden.
  • Nikk og smil til de du møter. Akkurat ditt smil og tilstedeværelse kan gjøre dagen fin for noen andre. Kanskje kan du invitere med noen som er litt utenfor når vennegjengen din skal ha lunsjpause? Alle blir glad for å bli inkludert.
  • Det kan også være lurt å engasjere deg i noe du synes er gøy, enten en organisasjon eller et sted du kan dyrke andre sider ved deg selv. Du er mer enn en student, du er deg! Mange studenter opplevelser det som meningsfullt å kunne engasjere seg i noe annet enn fag, og at frivillig arbeid gir studietiden en ekstra dimensjon.

Å være forelder

Det å stifte familie er et heltids- og livstidsprosjekt. Livet endrer seg når du får barn. For de fleste er det å få barn en positiv opplevelse, men noen ganger kan det være vanskelig. Noen får fødselsdepresjon, en diagnose som fortsatt er ganske tabu, og de fleste vil oppleve en eller to bekymringer mer i løpet av barnets oppvekst. Mange opplever kanskje at det knyttes ganske store forventninger fra samfunnet til de i denne livsfasen: du skal delta fullt i arbeidslivet, du skal ha mer ansvar, du skal følge opp dine barn på skolen og i fritiden, du skal være i god form, du skal ha god råd og du skal følge opp dine gamle foreldre. Vårt råd er å senke skuldrene!

  • Delta i barselgrupper og andre foreldregrupper.
  • Ha egentid og kjærestetid.
  • Snakk med andre i samme livsfase, det kan være godt å lufte tankene for andre.
  • Delta i dugnader på skolene og klubbene for å bli kjent med andre barn og foreldre – det gir trygghet for barn og voksne.
  • Husk: Du er god nok! Ingen kan klare alt i løpet av en dag eller et liv.
  • Se flere gode råd i Psykevettreglene.

Eldre

Norge er ett godt land å leve i, også når du blir eldre. Samtidig er det å bli eldre en fase i livet som kan være vanskelig. Dersom man har vært yrkesaktiv og vant til litt tempo kan dagene bli lange når A4-tilværelsen er borte. Sykdom og tap av nære personer er mer vanlig i denne fasen av livet. En del eldre føler også at de ikke vil ta for mye plass, de er opptatt av at ungdommen har det bra, og skyver fokuset bort fra seg selv.

Studenter og eldre er de gruppene som sliter mest med ensomhet. Ensomhet og sosial isolasjon øker risikoen for å utvikle psykiske lidelser, særlig depresjon. Depresjon forekommer hos 12-14 % av de over 65 år.

Hvordan kan du bidra til at våre eldre får en god hverdag?

  • Plei de eldre i familien: gå på besøk, ta en telefon, skriv kort, lag middag, ta en kaffe, gå på kino, ha faste og spontane avtaler.
  • Lær de å bruke mobil og kanskje til og med sosiale medier.
  • Bli besøksvenn. Samvær er viktig for alle.
  • Se de gamle, hils og anerkjenn dem i samfunnet. Vær høflig og respektfull.
  • Behandle de eldre som mennesker. Spør om råd, vær nysgjerrig, og ta deg tid til å høre svarene.

Kilde: Psykologitidsskriftet

 

 

Vi kan også anbefale heftet: «Enkle råde når livet er vanskelig» (ekstern lenke)

I 202o ønsker vi å gjøre en ekstra innsats rettet mot menn og innvandrerbefolkningen. Les hvorfor:

Menn

Menn er fortsatt på bunnen og toppen av samfunnet ifølge Makt- og demokratiutredningen (NOU 2003:19).

  • Det er dobbel så mange menn som gjennomfører selvmord enn kvinner.
  • Ruser seg mer og er mer voldelige.
  • Mer antisosial atferd blat menn (Kvinner rapporterer høyere på depresjon og angst).

I aldersgruppa 0-17 år var det 17 000 gutter og 9000 jenter til behandling, men mot slutten av tenårene ble kjønnsforskjellene snudd på hodet. I aldersgruppa 18-39 år fikk nesten 40 000 menn og over 60 000 kvinner behandling.

Mange forskere og psykologer peker på at menn ikke spør om hjelp når de sliter psykisk. Det å snakke om hvordan man har det, er viktig for å forebygge psykiske utfordringer. Samtidig kan det være at menn har andre måter å «snakke sammen» på. Fellesskap gjennom interesser og aktiviteter kan være med å bygge sosiale relasjoner og som styrker den psykiske helsen.

Minoriteter/Flerkulturelle

Norge er et land som består av personer med mange ulike etnisiteter.  Norge har cirka 1 million mennesker med flerkulturellbakgrunn. Det er derfor viktig å tenke mangfold når vi jobber med psykisk helse.

Det å vokse opp som en minoritet, kan innebære fordeler og ulemper som andre ikke har. Innvandrerbefolkningen er ikke en homogen gruppe,  men en gruppe som består av individer som er preget av arv og miljø.

Den største gruppen innvandrer i Norge kom til Norge på grunn arbeid og den største gruppen er personer fra Polen. Gjennom innvandringshistorien til Norge har nye innvandrergrupper kommet av ulike årsaker, deriblant arbeid, krig, konflikter og gjenforening. Noen har bodd mange tiår i landet, andre er født her, mens andre igjen tenker  at de kanskje bare skal være her en liten stund. Alt dette kan påvirke deres forhold og kunnskap om psykisk helse.

Materiell rettet mot innvandrerbefolkningen:

Mer om innvandrerbefolkningen og psykisk helse (Folkehelseinstituttet, ekstern lenke)

 

 

5 grunner til å markere Verdensdagen

Mer åpenhet om psykisk helse kan føre til:

At det blir lettere å dele tanker med andre, og å gi og få støtte

Mindre tabu og skam rundt psykiske utfordringer

Å styrke den psykiske helsen

Et mer inkluderende nærmiljø, arbeidsmiljø og skolemiljø

Et rausere samfunn

Registrer markering