fbpx

Snarveier

-Vi burde være glade, vi burde være takknemlige, vi burde være lykkelige. Burde vi ikke?

Julen er magisk! Dette er tiden på året da fattige tjenestepiker kan trekke løsningen på livets problemer ut av skallet på tre hasselnøtter; det er tiden på året da bortkomne kongsdøtre kan finne tilbake til familien sin så lenge de følger «hjerteveien» – den som går mot venstre.

Eirik Hørthe, psykolog og skribent.

Bevisene på julens magi er mange, i alle fall på TV. I julefilmene på Netflix er det praktisk talt ingen problemer som ikke lar seg løse av en varm kopp kakao og en skikkelig snødag. Hvite snøkrystaller laver ned og legger seg som «himmelsk korrekturlakk over feilstavet sommer», for å si det med ordene til Anne Grete Preus. Alt blir lysere og lettere og vakrere.

Slike fortellinger er et deilig avbrekk fra hverdagen, men de maler et urealistisk bilde av livet – og av julen. Problemene våre forsvinner ikke selv om vi drukner dem i litervis med gløgg og begraver dem under et fjell av nybakte serinakaker.

Det er vanskelig å ha det vanskelig i julen

Faktisk er julen en tid på året hvor det er ekstra vanskelig å ha det vanskelig. Delvis fordi høytiden legger så sterke føringer på hva vi burde tenke og føle: Vi burde være glade, vi burde være takknemlige, vi burde være lykkelige. Burde vi ikke?

Det er så godt som helligbrøde å være trist i jula, for ikke å snakke om deprimert eller sørgmodig. Det er tross alt ingen som har lyst til å være den som bryter julemagien og legger en dempe på stemningen. Da synger vi heller «O jul med din glede» med skjelvende røst og klump i halsen.

I realiteten er det tusenvis av mennesker som føler seg utestengt fra det glade julefelleskapet. Tusenvis av mennesker kjenner seg som piken med svovelstikkene som står ute i kulden og kikker inn: Kanskje fordi man er blakk og ikke har råd til å kjøpe julegaver til dem man er glad i; Kanskje fordi man er ufrivillig barneløs og nettopp har blitt teppebombet med bilder fra luciatoget; kanskje fordi man sitter alene i leiligheten sin og venter på en invitasjon som aldri kommer.

Hver familie er en selvstendig nasjon

Og selv om man er blant de heldige som er omringet av nære og kjære i julen, er det ikke dermed sagt at høytiden er en dans på roser. For det er ikke bare kransekaken på dessertfatet som har mange lag: Hver familie er som en selvstendig nasjon med sin egen historie, sin egen kultur og sin egen politikk. Under overflaten lurer gamle følelser, uløste konflikter og halvgrodde sår.

Det er nok derfor familien har en egen evne til å vekke komplekse følelser som det er vanskelig å sortere. En harmløs diskusjon om julemiddagen kan utarte til krangel og sause seg sammen med etterlevningene av et gammelt ungdomsopprør. Rett som det er, står man på kjøkkenet med fuktige kinn og forsøker å forstå hvorfor det var så opprørende at forslaget om asiatisk juleribbe ble nedstemt.

 Nei, snø er ikke himmelsk korrekturlakk, og du kan knekke nøtter til du blir støl i klypa og likevel ikke finne mannen i ditt liv. Men nå høres jeg kanskje ut som «Grinchen», den forbitrede skapningen som stjeler julen fordi han er født med et hjerte som er to størrelser for lite. Da må jeg bare beklage. Det var ikke intensjonen min. Intensjonen min var å skrive noe for de av oss som ikke forventer en magisk julefeiring.

For selv om julens budskap er vakkert og inkluderende, er det likevel en tid på året som fremhever forskjellene mellom de som passer inn og de som skiller seg ut. Derfor er det ekstra viktig å heve takhøyden i løpet av desember måned, slik at vi har plass til å romme mange slags fortellinger om julen – først og fremst historiene til ekte mennesker som lever ekte liv. Greier vi dette, er jeg sikker på at julen blir litt bedre for veldig mange. Det er nemlig ikke slik at mørket blir borte selv om vi kniper igjen øynene. Tvert imot!

Innlegget er skrevet av psykolog og skribent, Eirik Hørthe. 

5 grunner til å markere Verdensdagen

Det blir lettere å dele tanker med andre, og gi og få støtte

Mindre stigma og skam rundt psykiske utfordringer

Du er med på å skape et mer inkluderende miljø for de rundt deg

Et rausere samfunn er viktig for den psykiske folkehelsen

Du styrker din egen psykiske helse

Registrer markering