fbpx

Snarveier

NSF norsk sykepleierforbund sykehjem sykepleie hjemme hjemmepleie hjemmesykepleie eldre gammel
Foto Johan Nordahl

Samfunnet har åpnet igjen. Munnbindene er langt på vei borte og igjen tør vi kanskje å gi hverandre en klem, håndhilse og være nær. Men hvordan går det med oss?

Pandemien har berørt oss alle. Årets tema for Verdensdagen «Livet under og etter en pandemi. Følg opp», er derfor et svært viktig budskap. Vi vet at mange har opplevd isolasjon og avstand som en belastning. For mange har den psykiske helsa fått en knekk. Flere av oss en vanlig har kjent på angst, depresjon og uro. Særlig er barn og unge voksne berørt og sårbare. Verdensdagen for psykisk helse er en viktig markering for den psykiske helsa vår.

Avskåret fra omverden

La oss spole tilbake til de første ukene. Skolene ble stengt, arbeidslivet ble endret. De eldre ble avskåret fra kontakten med familien. Dagtilbud for utviklingshemmede ble lagt ned. Lavterskel helsetjenester for rusavhengige ble stengt. Sykehus med leger og sykepleiere gjorde seg klare. Og ikke fullt så viktig, hyttefolket måtte holde seg hjemme. Det ble en bratt læringskurve for alle, og til dels brutal erfaring for noen. Mange ble syke, noen ble alvorlig syke, andre mistet livet.

Vi lærte om smitteveier, smittevern og testing.  Mange av oss ble satt i karantene. Pandemien ble en historie om isolasjon, avstand, lengsel, usikkerhet og sårbarhet. Om barn og unge som ikke fikk den oppfølgingen de skulle ha. Om studenter som satt alene på hyblene sine, alene og langt borte fra. Om noen som drakk på hjemmekontor. Om de som lengtet etter å kunne gi sin gamle mor en klem, inkludert meg selv.

Vi har alle vært berørt, på ulike vis. Under pandemien hadde jeg sykepleierkollegaer som arbeidet lange vakter, under krevende forhold. Mange rapporterte om fysisk krevende arbeidsdager, med betydelig fysisk og psykisk stress. Helsesykepleiere var i opprør for å bli satt til å jobbe med smittevern i stedet for å ivareta barn og unge. Sykepleiere på sykehjem og i hjemmesykepleien opplevde sterk frykt for å smitte både beboere og egen familie. Sykepleiere på gata hadde stor uro for situasjonen til rusavhengige. Jeg tenker svært mange, på ulikt vis, har erfart både bekymring og tidvis frykt under pandemien.

Ingen er uberørte

Så hvordan har det egentlig gått med oss? Det er for tidlig å si. Samtidig vi vet noe.  Blant unge mennesker i alderen 16 til 24 år oppgir hele 51 prosent at de har fått dårligere psykisk helse. Det viser en befolkningsundersøkelse gjennomført av Helsedirektoratet. Undersøkelsen viser også en økning i omfanget og alvorlighetsgraden i psykisk helse hos barn og unge. De ser indikasjoner på at flere har vært utsatt for vold, overgrep og negativ sosial kontroll. Folkehelseavdeling i helsedirektoratet sier det er for tidlig å si hva konsekvensene blir på sikt.

Vi, befolkningen i Norge, skal følges opp av forskere i flere år videre.  De skal undersøke eventuelle langtidseffekter av pandemien og de inngripende tiltakene. På den måten kan vi finne ut hvilke tiltak som bør settes inn mot utsatte grupper, og hvordan myndighetene bør forberede seg på kommende kriser og pandemier. Det er ennå ikke kjent hvem og hvor mange som kommer til å slite med senskader fra pandemien.

Handlekraft og oppmerksomhet

Som sykepleier har jeg og mine kollegaer ansvar for å redde liv, fremme helse og håp. Vi må observere, vurdere og vise handlekraft når det er nødvendig. Det viste vi under pandemien, og det ansvaret må vi også ta nå. Særlig i møte med mennesker som opplever utenforskap, og psykisk helsesvikt.

Derfor er budskapet til Verdensdagen for psykisk helse så viktig. Nå gjelder det å følge opp etter pandemien. Både som profesjonell og som nær; i familien, blant venner og på arbeidsplassen. En liten oppmerksomhet kan bety alt for et medmenneske.

Alle har vi vår egen historie. Alle har vi nå en felles historie. Under og etter pandemien. Være oppmerksom. Være til stede i hverandres liv. Både som profesjonell og i vårt dagligliv. Alle har vi rett til et verdig liv. Store og små.

Vi må alle følge opp.

Innlegget er skrevet av Kai Øyvind Brenden som er 2. nestleder i Norsk Sykepleierforbund.

Kai Øyvind Brenden, 2. nestleder i Norsk Sykepleierforbund. Foto: Norsk sykepleierforbund

 

 

5 grunner til å markere Verdensdagen

Det blir lettere å dele tanker med andre, og å gi og få støtte

Mindre tabu og skam rundt psykiske utfordringer

Du er med på å skape et mer inkluderende nærmiljø

Et rausere samfunn gir bedre psykisk folkehelse

Du styrker din egen psykiske helse

Registrer markering