Snarveier

«O’ Jul med din glede!», sang vi nylig. Vi julenetthandlet som aldri før. Posten satte pakkerekord. Kjøpesentrene økte omsetningen med saftige 14%. Julehandelen slo alle rekorder.

Så kraftig økt omsetning skulle gi landet ny rekord i forbrukslån. Det gjorde den ikke. Desember viste nedgang i usikret gjeld. Det fortsatte i januar. Slik var hele 2020. Nordmenns usikrede gjeld falt med hele 9,5%, fra 172 milliarder til 156 milliarder. Fantastiske 21655 færre personer tok opp forbrukslån.

Hva har det med psykisk helse å gjøre? God kontroll på økonomien og god psykisk helse henger sammen. Usikret gjeld i form av forbrukslån og kredittkortgjeld øker risikoen for psykiske helseplager som nedstemthet, grublerier, engstelse og vegring.

Det begynner i barndommen. Barn som vokser opp i fattigdom eller i familier med uhåndterlig gjeld, får oftere svekket psykisk helse senere. Virkningen av usikret gjeld på psykisk helse er like sterk som å miste jobben eller bli skilt. Virkningen kommer på toppen av andre helseutfordringer som arbeidsledighet, fattigdom og lav inntekt. Så kommer skammen; 60% av folket forbinder forbrukslån med skam.

Gjeld henger også sammen med diagnostiserbare psykiske lidelser, særlig blant dem som også sliter med alkohol-, stoff-, eller spilleavhengighet. Jo mer gjeld, desto høyere risiko for psykisk lidelse. Her går trolig årsakpila motsatt vei. Det er den psykiske lidelsen som fører til gjeldssituasjonen. Gjelden kan både forverre sykdommen og hindre tilfriskning.

Uhåndterlig gjeld øker også sterkt risikoen for selvmord både blant dem som har, dem som har hatt og dem som aldri har hatt psykiske helseproblemer. Høyest er risikoen når gjelden skyldes spilleavhengighet. Igjen kommer gjelden på toppen av andre risikofaktorer som psykisk lidelse, tidligere selvmordsforsøk, arbeidsledighet, sivilstand, og lite sosial støtte.

Under finanskrisen (2008-2009) økte husholdningsgjelden i Europa med 20%. For hvert prosentpoeng økte selvmordsraten med en halv prosent. I Norge økte selvmord blant menn med 22% mer enn ventet ut fra trenden de åtte årene før krisen. Disse erfaringene tilsier at vi må forvente økning i selvmord i Norge etter koronaen.

Det er her jeg synger: «O’ Jul med din glede!». For hvis antallet som sitter med usikret gjeld neste jul har sunket like mye som det gjorde i koronaåret 2020, da har vi dempet en viktig risikofaktor for psykiske helseproblemer og selvmord. Da kan vi i kjølvannet av koronaen kanskje se en nedgang i psykiske helseproblemer og selvmord neste jul.

Men kanskje går det ikke slik. Boliglånsrenten ligger nå på 1,5 – 2,5%. Halvparten som tok opp boliglån og tre av fire som tok opp rammelån de fem årene før pandemien, brukte deler av pengene på forbruk. Ikke alle har denne muligheten. De eier ikke en bolig banken kan ta sikkerhet i eller de har en kreditthistorie som gjør at banken ikke tar sjansen. Deres mulighet er forbrukslån med gjennomsnittsrente på 15%. Klarer de ikke betale, er kredittkortet neste. Lånet til 15% betales med kredittkortgjeld til 20%. Det går ikke rundt.

Hvem snakker vi om? De er oftest unge, kvinner, eneforeldre, med lav utdanning, lav inntekt, marginal sysselsetting, og/eller mottar trygd, er langvarig syke eller uføre. De skylder penger til private, fra hurtiglån, nettkjøp, tjenester som telefon, internett, TV og kredittkort. Pengene går til mat, andre levekostnader, renter og gjeld.

Vedvarende gjeld er en sterkere driver enn psykisk sykdom for å søke psykisk helsehjelp. Regjeringen vil nå spre Rask Psykisk Helsehjelp ut i kommunene. Det er bra. Men behandlingen virker dårlig når du sliter økonomisk. Tilfriskningen øker derimot kraftig om økonomirådgiver koples på. Samfunnet sparer ved dette 6-15 ganger investeringskostnadene.

Like effektivt er antakelig økonomirådgivning fra NAV. Samlokalisering av NAV og primærhelsetjenesten virker også og lønner seg økonomisk. NAV kunne i tillegg tilby gjeldsrådgivning via appen WhatsApp Debt Advice Service og finansrådgivere og helsetjenester kunne styrke samarbeidet med Debt and Mental Health Evidence Form (DMHEF), et enkelt skjema de utveksler seg imellom, slik britene gjør. Moderne finansteknologi kunne også brukes til å forebygge psykiske helseproblemer.

Men i det lengden er det en sosialt utjevnende finans-, sysselsettings- og velferdspolitikk og økt tillit til hverandre og landets institusjoner som er viktigst for å forebygge psykiske helseproblemer og selvmord som følge av gjeld. Det viser forskningen på finanskrisen. O’ jul med din glede!

Arne Holte
Foto: Quang Nguyen, The Human Aspect.

Om skribenten:

Arne Holte, professor emeritus i helsepsykologi, UiO og tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet.

For ytterligere informasjon, se arneholte.no

5 grunner til å markere Verdensdagen

Mer åpenhet om psykisk helse kan føre til:

At det blir lettere å dele tanker med andre, og å gi og få støtte

Mindre tabu og skam rundt psykiske utfordringer

Å styrke den psykiske helsen

Et mer inkluderende nærmiljø, arbeidsmiljø og skolemiljø

Et rausere samfunn

Registrer markering