Snarveier

En dag i mars endret hverdagen seg for hele landet: På grunn av korona pandemien stengte skoler og barnehager, og vi voksne som ikke ble definert som innehavere av samfunnskritiske funksjoner, ble enten permittert eller henvist til hjemmekontor. Og for første gang skulle vi plutselig gå fra bare å være foreldre til også å ha ansvar for gjennomføring av gymtimer med innøving av dansenummer, leseøkter i bøker vi knapt visste eksisterte og hjelp til mattestykker på en forsøksvis rolig og pedagogisk måte.

Illustrasjon tavle
Illustrasjon: Undervisning slik det kan se ut i klasserommet.

Og la det være sagt med en gang: For de fleste foreldre har dette både vært en nyttig og koselig, men også en stressende og til tider frustrerende opplevelse. Og kanskje det aller mest krevende har vært at vi verken har visst hvor lenge dette skulle vare eller hatt mulighet for å be om avlastning fra en nabo eller en bestefar.

«…det aller mest krevende har vært at vi verken har visst hvor lenge dette skulle vare eller hatt mulighet for å be om avlastning…»

Bedre innsikt i barnet

Nå vet vi at de minste barna skal tilbake til skole og barnehage mens de større barna fortsatt skal lese, leke og lære i hjemmet, enten man bor i et stort hus eller en liten leilighet med mange barn. Uansett hvordan vi har opplevd dette, så er det noen interessante opplevelser mange foreldre tar med seg den dagen vi vender tilbake til en normal situasjon.

De positive opplevelsene mange foreldre har, er at de har fått mye bedre innsyn i hva eget barn mestrer og hvor de trenger mer hjelp og støtte. Mange har nok satt seg bedre inn i sitt eget barns pensum og læringsmål i de ukene vi har lagt bak oss enn det de har gjort tidligere. Og selv om familier med mange barn nok gleder seg til en hverdag uten søskenkrangel, kan mange også fortelle om storesøsken som tar del i opplæringen av de yngre og om nye og tettere familierelasjoner.

Illustrasjon: snakkeboble
Illustrasjon: snakkeboble

Masete sjefer og masete unger?
Mange foreldre har nok kjent på frustrasjonen over å både skulle være forelder og samtidig en strukturert lærer. På skolen er barna vant til klare rammer. Ett av de aller viktigste rådene fra foreldre som har hatt hjemmeskole i noen uker nå, er å forsøke å skape forutsigbarhet og gode rutiner: La barna få vite hva dagen skal inneholde av oppgaver, gjennomfør skoletimer med gode pauser og ha storefri med uteaktiviteter minst en gang i løpet av skoledagen. For noen betyr det en tur i skogen, for andre betyr det å ta en tur rundt kvartalet eller besøk på løkka eller lekeplassen.

Foreldre med hjemmekontor skal balansere mellom hensynet til masete sjefer og masete unger. Ofte kan det være fristende å pepre arbeidsdagen med digitale møter samtidig som barna skal ha hjemmeskole. Et godt råd er å innse at barna har prioriteten på dagtid. Så får de voksne forsøke å forskyve arbeidsdagen til ettermiddag og kveld. Å sitte i Skype-møte og lære den nye dansen til kroppsøvingstimen eller forsøke å mestre et nytt mattestykke er sjelden en god kombinasjon. Vær engasjert i lekser og læreplaner men pass på at det finnes grenser for hvor involvert du skal være en hel skoledag og en hel skoleuke. Og tenk at barnet ditt ofte er som deg selv: Finner du en innfallsvinkel eller et tema som barnet virkelig synes er gøy så er læring mye enklere og lystbetont.

«Vær engasjert i lekser og læreplaner, men pass på at det finnes grenser for hvor involvert du skal være en hel skoledag og en hel skoleuke.»

Senk kravene!

Noen foreldre så nok for seg et idyllisk bilde der hele familien, både voksne og barn, satt rundt kjøkkenbordet dypt konsentrert om sine oppgaver. Jeg tror virkeligheten innhentet dem nokså raskt. Å finne en stille krok, enten det er i stua, gangen eller soverommet er viktig for å kunne konsentrere seg og ikke forstyrre hverandre. Likevel går det sikkert en kule varmt rundt om i de tusen hjem når de voksne både skal forsøke å gjøre egen jobb, være omsorgsperson og samtidig sørge for at barnet får med seg pensum. Da er det viktig å senke kravene der det er mulig, at mye er bra nok i den tiden vi er inne i og at vi ikke trenger å ta alle kamper. Det er viktig å huske at det samme gjelder hjemme som på skolen; for at barna skal lære må de trives og ha det bra.

Foto: Stormberg

Så et godt råd er å ta oppfordringen Verdensdagen for psykisk helse gir oss i 2020: Spør mer! Hva liker du å gjøre? Hva gjør deg glad? Hva kan vi gjøre for at du skal ha det bra? Og så en liten trøst til slutt: Barna er antakelig annerledes i en ordinær skolesituasjon enn de er sammen med deg. Så slapp av når de turner i taklampa!

«Så slapp av når de turner i taklampa!»

Om forfatteren:

Signe Horn. Generalsekretær Voksne for barn
Foto: VFB

Signe Horn
Generalsekretær i Voksne for barn

www.vfb.no

Logo voksne for barn
Logo voksne for barn

5 grunner til å markere Verdensdagen

Mer åpenhet om psykisk helse kan føre til:

At det blir lettere å dele tanker med andre, og å gi og få støtte

Mindre tabu og skam rundt psykiske utfordringer

Å styrke den psykiske helsen

Et mer inkluderende nærmiljø, arbeidsmiljø og skolemiljø

Et rausere samfunn

Registrer markering