Snarveier

I den pågående koronapandemien, får vi opplyst at koronaviruset rammer eldre mennesker ekstra hardt, blant annet grunnet alder og underliggende sykdommer. Eldre er i risikogruppen. Mange eldre er bekymret, redde og engstelige for å bli smittet. Situasjonen er nok mer alvorlig for de eldre sykehjemsbeboere enn de som bor hjemme. For å forebygge og begrense smittespredning blant denne populasjonen, har norske helsemyndigheter innført ekstraordinære smittevernstiltak. Disse innebærer blant annet restriksjoner for å bevege seg utendørs og besøksforbud ved landets sykehjem og tilsvarende institusjoner. Situasjonen er tung og krevende både for beboerne, pårørende og de ansatte.

Illustrasjonsbilde. Ffriluftsliv for seniorer. Foto: Norsk friluftsliv
Illustrasjonsbilde. Ffriluftsliv for seniorer. Foto: Norsk friluftsliv

Eldre ved sykehjem reagerer forskjellig

I samtale med noen av de ansatte ved sykehjemmene, kom det frem at eldre sykehjemsbeboere med relativt gode kognitive evner får med seg det som skjer i nyhetene og forstår noe av konsekvensene, og blir dermed engstelige. Mange gir uttrykk for at de er lei seg for å ikke få treffe familie og venner, og de savner sine nærmeste. Savnet er gjensidig fra de pårørendes side også.

«Eldre personer har fått en roligere hverdag på grunn av mindre ekstern inntrykk.»

Mange eldre personer med demens som bor på skjermet enhet, oppleves derimot å ha blitt roligere i disse koronatider. De har fått roligere hverdag på grunn av lite «trafikk» på avdelingen og mindre eksterne inntrykk. De har heller ikke gitt uttrykk for at de savner besøk, og beboerne opplever å ha det trygt og godt med sine faste ansatte. De som er urolige, hadde vært det uansett.

Variasjon også blant de hjemmeboende

Reaksjoner på koronapandemien har variert hos hjemmeboende seniorer og eldre. Noen av de eldre er svært engstelige for å bli smittet av viruset. De sprayer antibac overalt ved den minste berøring fra hjemmesykepleier. Noen eldre har nektet barna sine å komme på besøk hjem hos seg for å unngå smitte. De eldre som passer på barnebarna sine, oppleves å være mer engstelige og redde for å overføre smitten til barnebarna sine, og har dermed isolert seg helt fra sin vanlige omgangskrets.

Mange eldre er redde for å dra til legen eller sykehuset i disse dager med andre plager, som f. eks. hjerte- og karsykdommer. De føler seg mer trygge hjemme enn å gå ut. I følge nyhetskanalen CNN (15.04.2020), er det rapportert flere tilfeller av eldre som har blitt funnet døde i hjemmene sine i USA i disse koronatider hvor dødsårsaken har vært hjerteinfarkt eller hjerneslag, noe som er bekymringsfullt.

 

Ikke alle er bekymret

Det er ikke slik at alle eldre bekymrer seg mer på grunn av koronapandemien. I samtale med hjemmesykepleiere/sykepleierstudenter har mange eldre gitt uttrykk for at de føler seg trygge, at de stoler på tiltak besluttet av myndighetene, og synes at helsepersonell har gode rutiner ved at de følger smittevernstiltak, som for eksempel god håndhygiene, holder avstand og har kuttet unødvendig hjemmebesøk. Mange eldre tenker at dette kommer til å gå bra. Det er særlig de eldre som har hatt tendens til å være mer eller mindre bekymret mesteparten av liver sitt, som virker å være mer bekymret i denne ekstraordinære tiden som samfunnet står overfor.

Eldre med innvandrerbakgrunn

Mange eldre med innvandrerbakgrunn er vant til å bo med familien, i generasjonsbolig og er dermed ikke isolerte, og får hjelp til praktiske gjøremål. En god del seniorer og eldre med innvandrerbakgrunn har ofte et sosialt nettverk med familie og venner. De har å måtte kutte ut det sosiale nettverket i disse koronatider og oppholder seg mye inne, er fysisk inaktive, og føler seg isolerte. De synes det er vanskelig å få tiden til å gå. Mange eldre i denne gruppen kan ha vansker med å forstå all informasjon via media på grunn av språkutfordringer, men prøver å få informasjonen fra sine barn eller venner.

Hva kan pårørende eller ansatte gjøre for å fremme den psykiske helsen hos eldre mennesker?

I tillegg til å opprette gode smittevernstiltak, er god og regelmessig kommunikasjon med eldre familiemedlemmer viktig for å bekjempe isolasjon og ensomhet. Snakk med dem via telefon, skype eller andre tilgjengelige måter som den eldre behersker.

  • Snakk om ting de lurer på.
  • Bruk aktiv lytting slik at den eldre føler seg hørt.
  • Hvis den eldre gir uttrykk om å snakke om døden, kan en samtale om temaet døden gi trygghet til den eldre og dens pårørende.
  • Gi håp og psykologisk støtte om at dette vil gå over, og at situasjonen vil bli bedre.

Dersom den eldre er vedvarende bekymret, bruk avledningsmanøver, som for eksempel, å snakke om noe hyggelig eller gjøre noe hyggelig sammen innen de rammene det lar seg gjøre. Gi hjelp og støtte til å handle mat, medisiner og annet. Ved risiko for smitte, bør du som pårørende og ansatt bruke maske ved kontakt. Den eldre bør rådes til å bruke maske når de går ut og holde 2 meters avstand fra andre mennesker. Ikke gi klem eller håndhilse folk i disse dager.

Kreative ansatte gjør en forskjell.

«En beboer ble veldig lei seg fordi hun ikke fikk treffe sønnen sin.»

Illustrasjon helsepersonell
Illustrasjon helsepersonell

Ansatte fra noen av sykehjemmene informerer at de gjør forskjellige tiltak for å redusere pårørendesavn og ensomhet hos beboerne i disse koronadager. De benytter nettbrett for at beboerne skal kunne snakke med pårørende via Skype. Beboerne som ønsker å gå og komme seg ut på tur, får komme ut med en-til-en kontakt, men dette kan by på kapasitetsproblem. En beboer ble veldig lei seg fordi hun ikke fikk treffe sønnen sin. Beboeren fikk tilrettelagt besøk ute og ble veldig glad for det. Sykehjemsansatte har blitt mer kreative i disse dager, har stått for underholdning og ulike aktiviteter for å øke trivsel hos eldre sykehjemsbeboere under koronapandemien.

Sykehjemsansatte har alltid hatt en viktig oppgave i samfunnet, og de bør absolutt hylles for å gjøre den ekstra innsatsen de nå utøver.

Våre eldre er i gode hender dersom vi alle kan gjøre litt!

 

 

Om forfatteren:

Alka Rani Goyal Foto: Lars Bull
Alka Rani Goyal Foto: Lars Bull

Alka R. Goyal

Førsteamanuensis
OsloMet- storbyuniversitet
Fakultet for helsevitenskap
Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid

5 grunner til å markere Verdensdagen

Mer åpenhet om psykisk helse kan føre til:

At det blir lettere å dele tanker med andre, og å gi og få støtte

Mindre tabu og skam rundt psykiske utfordringer

Å styrke den psykiske helsen

Et mer inkluderende nærmiljø, arbeidsmiljø og skolemiljø

Et rausere samfunn

Registrer markering